Livsstil

Det er vanlig å knytte helse til valg av livsstil. Livsstil kan handle om mange ting. For eksempel hvilket kosthold man har, om man velger å bruke kosttilskudd og andre velværeprodukter og om man lever et aktivt liv, trener og er sosial. I forbindelse med det sosiale liv benyttes ofte alkohol og mange koser seg med god mat og tar seg en røyk. I de tilfeller hvor man velger feil kosthold og man mangler vitaminer, spiser for lite, overdriver matinntak, alkohol- og nikotinforbruk, deltar for lite, eller for mye i sosiale sammenhenger, kan dette føre til livsstilssykdommer. Det kan handle om psykiske vansker, antisosiale handlinger som kriminalitet, underkontrollert atferd, eller det å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger og vise overkontrollert atferd. Menneskers personlighet kan ha betydning for valg av livsstil. Personlighet er et vidt begrep og omfatter medfødte genetiske disposisjoner, som personlighetstrekkene man finner i fem faktor modellen; 1. innadvendt og foretrekker å være inne og mye alene, eller om man er utadvendt og liker å være ute og omgi seg med mye mennesker, 2. samvittighetsfull; snill, flink og arbeidsom, 3. omgjengelig og viser omsorgsfullhet og tillitsfullhet, 4. åpen eller lukket i møte med nye mennesker og situasjoner, 5. nevrotisk og engstelig, eller rolig i møte med stress. I løpet av oppveksten vil temperamentet og miljøet virke sammen og forme personligheten. Personlighet omfatter også identiteten og den oppfattelsen man har av hvem man er; personlige verdier og valg man har gjort omkring hvordan man vil leve. Personlighet handler dermed også om selvkontroll i forhold til egen livsstil. Det handler om den kognitive utviklingen som former tanker som gjør at man kan ha kontroll over egne valg. Det handler også om den emosjonelle utviklingen knyttet til den forståelsen man har fått om egne og andres emosjoner som gjør at man får god emosjonsregulering. I barndommen dreier det seg mindre om egne valg av livsstil, men de erfaringene man får i barndommen vil likevel påvirke personlighetsutviklingen og valg av livsstil i løpet av livet. En for streng og overbeskyttende oppdragerstil kan føre til overkontrollert og sosialt tilbaketrukket atferd slik at man får manglende sosiale erfaringer, mens en indulgent oppdragerstil hvor barn blir oversett kan føre til underkontrollert atferd og til at man utsettes for fare. Gjennom oppdragelse prøver man å lære barn forskjellen mellom rett og galt, spise sundt, forstå hvordan andre og en selv har det, vise medfølelse og omsorg for andre og seg selv. Når barna kommer i ungdomsalderen er det mange som er bekymret for hvordan det skal gå med barna i forbindelse med festing og bruk av alkohol og andre rusmidler. Man er opptatt av å lære barna egenskaper som verdsettes i samfunnet; som å finne en egen identitet slik at de blir selvstendige personer, men også å finne en sosial identitet slik at de mestrer å leve i positive relasjoner til andre.

Problemløsningsmodellen

Kvalitativ tilnærming i kombinasjon med en kvantitativ tilnærming

Det benyttes hovedsakelig en kvalitativ tilnærming, som også kombineres med en kvantitativ tilnærming ved løsning av problemstillinger. Det vil si at det ved innhenting, beskrivelser og presentasjoner hovedsakelig benyttes ord med beskrivelser og forklaringer, men at det også kan kombineres med bruk av tall som for eksempel statistikk, tabeller og søylediagrammer.

Deduktiv og induktiv tilnærming

Det benyttes både en deduktiv og en induktiv tilnærming. Kursenes deduktive tilnærming starter med ferdig utarbeidede teorier og temaer knyttet til tidligere kunnskaper om forskjellige utfordringer, eller som rådgiver og andre "eksperter" selv syns er viktig før undersøkelsen starter. Da kan disse teoriene og temaene testes for å se om dette stemmer overens med dagens utfordringer. 

Teoriene som benyttes innenfor den deduktive tilnærmingen har ofte blitt til ved at man har startet med induktive spørsmål som er blitt stilt enkelte personer slik at de kunne fortelle om egne opplevelser av utfordringer, eller positive erfaringer, og siden er det blitt gjort generaliseringer gjennom antakelser om at både utfordringer og løsninger på disse også gjelder andre i lignende situasjoner. Disse teoriene kan også kvantifiseres gjennom statistiske analyser som viser om de er generaliserbare til andre personer. Dette gjelder ferdig utarbeidede kurs om innadvendthet til pedagoger og foreldre som bygger på resultater fra undersøkelsen i boken innadvendt. Undersøkelsen startet med en kombinasjon av induktiv og deduktiv tilnærming da Herbjørg og Asbjørn fortalte sine subjektive historier, som ble analysert for forhåndsbestemte agens- og intimitetstemaer. Når tolkningene av disse fortellingene presenteres som generaliserbare løsninger som andre kan ha nytte av vises en deduktiv tilnærming.

Problemløsningsmodellen

Andre kurs som du kan bestille her starter med en induktiv tilnærming tilpasset din/deres utfordring og eventuell målgruppe. Barn kan inkluderes i prosessen hvor det får være med å fortelle om sine opplevelser hvis barnet selv og deres foresatte/pedagoger ønsker det. Tillatelser om innhenting og oppbevaring av data sikres hele tiden.  1. Din/deres opplevelse av utfordringen utdypes gjennom spørsmål og beskrivelser av situasjoner. 2. Problemområdet defineres. Dette kvalitetssikres ved å sjekke om rådgiver og du/dere har samme forståelse av utfordringen. 3. For å få en bedre forståelse for utfordringen samles det inn data gjennom intervjuer, samtaler og spørreskjemaer. 4. Datamaterialet analyseres slik at eventuelle mønstre kommer frem. Dette tolkes ved å knytte det opp mot eventuelle tidligere teorier, eller egne og andres erfaringer med utfordringen. Det benyttes en eklektisk tilnærming med flere forskjellige teoretiske perspektiver på utvikling. Dette fører til en diskusjon mellom teorienes, eller personers ulike løsninger på utfordringer. Resultatet av diskusjonen fører til en konklusjon om hva som er den beste løsningen. Konklusjonen kvalitetssikres ved å vurdere om den bygger på data og egne erfaringer, eller bare rådgivers og andres synsing. Synsing kan likevel innebære gode implikasjoner for fremtidig forskning. 5. Ved å finne frem til problemområder og tilhørende problemstillinger velges det hvilke langsiktige og kortsiktige mål man vil jobbe mot. 6. Eventuell ekstra datainnsamling og vurderinger av forventet utvikling slik at man kan finne ut hvor man kan gå mer konkret til verks. 7. Det utarbeides tiltak med en skriftlig redegjørelse og videofremvisning med Power Point presentasjon, som viser hvilke mål man skal nå gjennom tilrettelegging av situasjoner. Det inneholder en gjennomføringsplan med beskrivelser av hva den enkelte personen som er involvert kan gjøre og hvordan, og hvilke og hvordan vurderingsdata skal samles inn underveis. 8. Evaluering. Det vurderes hvorvidt et tiltak har fungert etter sin hensikt. 

Før man starter problemløsningsmodellen blir man enig om hvilke metoder for innsamling av datamateriale, analyse, tolkning og presentasjon man vil benytte. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Innlegg (Atom)