Livsstil

Det er vanlig å knytte helse til valg av livsstil. Livsstil kan handle om mange ting. For eksempel hvilket kosthold man har, om man velger å bruke kosttilskudd og andre velværeprodukter og om man lever et aktivt liv, trener og er sosial. I forbindelse med det sosiale liv benyttes ofte alkohol og mange koser seg med god mat og tar seg en røyk. I de tilfeller hvor man velger feil kosthold og man mangler vitaminer, spiser for lite, overdriver matinntak, alkohol- og nikotinforbruk, deltar for lite, eller for mye i sosiale sammenhenger, kan dette føre til livsstilssykdommer. Det kan handle om psykiske vansker, antisosiale handlinger som kriminalitet, underkontrollert atferd, eller det å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger og vise overkontrollert atferd. Menneskers personlighet kan ha betydning for valg av livsstil. Personlighet er et vidt begrep og omfatter medfødte genetiske disposisjoner, som personlighetstrekkene man finner i fem faktor modellen; 1. innadvendt og foretrekker å være inne og mye alene, eller om man er utadvendt og liker å være ute og omgi seg med mye mennesker, 2. samvittighetsfull; snill, flink og arbeidsom, 3. omgjengelig og viser omsorgsfullhet og tillitsfullhet, 4. åpen eller lukket i møte med nye mennesker og situasjoner, 5. nevrotisk og engstelig, eller rolig i møte med stress. I løpet av oppveksten vil temperamentet og miljøet virke sammen og forme personligheten. Personlighet omfatter også identiteten og den oppfattelsen man har av hvem man er; personlige verdier og valg man har gjort omkring hvordan man vil leve. Personlighet handler dermed også om selvkontroll i forhold til egen livsstil. Det handler om den kognitive utviklingen som former tanker som gjør at man kan ha kontroll over egne valg. Det handler også om den emosjonelle utviklingen knyttet til den forståelsen man har fått om egne og andres emosjoner som gjør at man får god emosjonsregulering. I barndommen dreier det seg mindre om egne valg av livsstil, men de erfaringene man får i barndommen vil likevel påvirke personlighetsutviklingen og valg av livsstil i løpet av livet. En for streng og overbeskyttende oppdragerstil kan føre til overkontrollert og sosialt tilbaketrukket atferd slik at man får manglende sosiale erfaringer, mens en indulgent oppdragerstil hvor barn blir oversett kan føre til underkontrollert atferd og til at man utsettes for fare. Gjennom oppdragelse prøver man å lære barn forskjellen mellom rett og galt, spise sundt, forstå hvordan andre og en selv har det, vise medfølelse og omsorg for andre og seg selv. Når barna kommer i ungdomsalderen er det mange som er bekymret for hvordan det skal gå med barna i forbindelse med festing og bruk av alkohol og andre rusmidler. Man er opptatt av å lære barna egenskaper som verdsettes i samfunnet; som å finne en egen identitet slik at de blir selvstendige personer, men også å finne en sosial identitet slik at de mestrer å leve i positive relasjoner til andre.

Boken INNADVENT



Boken INNADVENT inneholder beskrivelser og tolkninger av 16 kjernehendelser i Herbjørg Larsens og Asbjørn Hortmans livshistorier. Hendelsene analyseres og tolkes ved å knytte innholdet i dem til skårer på tilpasningskarakteristikkene agens og intimitet og Fem Faktor Modellens personlighetstrekk. Hendelsene viser hva som fører til en økning og reduksjon av sosial tilbaketrekning i forbindelse med personlighetsutviklingen fra barndom til voksen alder. I boken impliseres det at Herbjørg Larsen utvikler en unnvikende personlighetsforstyrrelse i forbindelse med stor grad av sosial tilbaketrekning i ungdomsalderen, mens Asbjørn Hortman viser denne utviklingen allerede ved begynnelsen av skolealderen. Etter at boken var ferdig skrevet og Herbjørg hadde tatt noen tester hos psykolog fikk hun diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse. Noen år senere viste nye tester at hun heller hadde diagnosen asperger syndrom. Asbjørn fikk aldri satt noen diagnose. Herbjørg er forfatter av boken, og også forteller av egen livshistorie og tolkeren av sin egen og Asbjørns livshistorie og deres personlighetstrekk. I samsvar med en god kvalitativ undersøkelse hadde Herbjørg som forsker ingen forhåndskunnskaper om diagnoser, psykiske vansker, sosial tilbaketrekning, eller andre temaer benyttet ved analysen. Hensikten med undersøkelsen var ikke å sette diagnoser, men å finne ut hvordan tilpasningskarakteristikker og personlighetstrekk innenfor livshistorienes hendelser er knyttet til utvikling. En av årsakene til sosial tilbaketrekning antas å være overbeskyttende oppdragersil. I boken diskuteres det blant annet om sosial tilbaketrekning påvirkes i positiv eller negativ retning ved bruk av gammeldagse undervisningsmetoder med gjensitting som straff for ikke å gjengi salmevers i klasserommet for andre, eller moderne undervisningsmetoder med ubetinget positiv anerkjennelse for egne valg om ikke å delta i muntlige presentasjoner. Siden sosial tilbaketrukne barn antas å «ikke gjør en flue fortred» og fordi det antas at sosial tilbaketrekning har lite å si i et utviklingsperspektiv, har tidligere forskning og praksis vært mer opptatt av utagerende atferd enn sosialt tilbaketrukket atferd. I samsvar med tidligere forskning viste Herbjørg og Asbjørn samtidig med sosial tilbaketrekning også utagerende atferd i forskjellige perioder av livshistoriene sine; Asbjørn i barndommen og Herbjørg i ungdomsalderen. Det impliserer at lite eller forskjellige sosiale erfaringer enn andre i forbindelse med sosial tilbaketrekning fører til ulik kommunikasjonskompetanse, konflikter, og utagerende atferd. I boken Innadvent kan dere også lese om hvordan utviklingen fortsetter i voksen alder gjennom generative handlinger. Det som bidrar til positiv utvikling blant voksne vil også kunne bidra til positiv utvikling blant barn og unge, og vice versa. Avslutningsvis gir boken noen forslag til tiltak og spørsmål for fremtidig forskning.

Les utdrag fra sider i boken her: BLA-I-BOKEN.

Bestill boken her (Prisen er inkludert frakt):



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Innlegg (Atom)