Livsstil

Det er vanlig å knytte helse til valg av livsstil. Livsstil kan handle om mange ting. For eksempel hvilket kosthold man har, om man velger å bruke kosttilskudd og andre velværeprodukter og om man lever et aktivt liv, trener og er sosial. I forbindelse med det sosiale liv benyttes ofte alkohol og mange koser seg med god mat og tar seg en røyk. I de tilfeller hvor man velger feil kosthold og man mangler vitaminer, spiser for lite, overdriver matinntak, alkohol- og nikotinforbruk, deltar for lite, eller for mye i sosiale sammenhenger, kan dette føre til livsstilssykdommer. Det kan handle om psykiske vansker, antisosiale handlinger som kriminalitet, underkontrollert atferd, eller det å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger og vise overkontrollert atferd. Menneskers personlighet kan ha betydning for valg av livsstil. Personlighet er et vidt begrep og omfatter medfødte genetiske disposisjoner, som personlighetstrekkene man finner i fem faktor modellen; 1. innadvendt og foretrekker å være inne og mye alene, eller om man er utadvendt og liker å være ute og omgi seg med mye mennesker, 2. samvittighetsfull; snill, flink og arbeidsom, 3. omgjengelig og viser omsorgsfullhet og tillitsfullhet, 4. åpen eller lukket i møte med nye mennesker og situasjoner, 5. nevrotisk og engstelig, eller rolig i møte med stress. I løpet av oppveksten vil temperamentet og miljøet virke sammen og forme personligheten. Personlighet omfatter også identiteten og den oppfattelsen man har av hvem man er; personlige verdier og valg man har gjort omkring hvordan man vil leve. Personlighet handler dermed også om selvkontroll i forhold til egen livsstil. Det handler om den kognitive utviklingen som former tanker som gjør at man kan ha kontroll over egne valg. Det handler også om den emosjonelle utviklingen knyttet til den forståelsen man har fått om egne og andres emosjoner som gjør at man får god emosjonsregulering. I barndommen dreier det seg mindre om egne valg av livsstil, men de erfaringene man får i barndommen vil likevel påvirke personlighetsutviklingen og valg av livsstil i løpet av livet. En for streng og overbeskyttende oppdragerstil kan føre til overkontrollert og sosialt tilbaketrukket atferd slik at man får manglende sosiale erfaringer, mens en indulgent oppdragerstil hvor barn blir oversett kan føre til underkontrollert atferd og til at man utsettes for fare. Gjennom oppdragelse prøver man å lære barn forskjellen mellom rett og galt, spise sundt, forstå hvordan andre og en selv har det, vise medfølelse og omsorg for andre og seg selv. Når barna kommer i ungdomsalderen er det mange som er bekymret for hvordan det skal gå med barna i forbindelse med festing og bruk av alkohol og andre rusmidler. Man er opptatt av å lære barna egenskaper som verdsettes i samfunnet; som å finne en egen identitet slik at de blir selvstendige personer, men også å finne en sosial identitet slik at de mestrer å leve i positive relasjoner til andre.

Atferdsanalytiske teorier

Tradisjonell atferdsanalytiske teorier, eller også kalt behaviorisme og læringsteori, forklarer alle utviklingsmessige forhold ved hjelp av samme læringsprinsipper uansett om det dreier seg om mennesker, dyr eller hvilke utviklingsområder det handler om. Teoriene viser liten eller ingen interesse for indre psykiske strukturer som personlighetstrekk, bevisstheten og selvet, og la vekt på observerbar atferd og hvordan atferden formes av miljøet og ytre påvirkning. Atferdsanalytiske teorier har sin opprinnelse i teoriene til den russiske fysiologen Ivan Pavlovs (1927/1960) og den amerikanske psykologen Burrhus Skinners (1974) eksperimenter. I forbindelse med sine eksperimenter på hunders utskillelse av spytt oppdaget Pavlov (1960) ved en tilfeldighet at hundene begynte å sikle bare ved lyden av fottrinnene hans uten at han hadde med seg hundens matskål. Denne læringen er blitt kalt for klassisk betinging og forklares med forholdet mellom stimuli og responser; Når matskålen først presenteres (ubetinget stimulus) fører dette til utskillelse av spytt (ubetinget respons). Siden oppstår matskålen og fottrinnene samtidig flere ganger slik at fottrinnene alene (betinget stimulis) etterhvert forbindes med matskålen. Denne teorien er en anerkjent forklaring på fobier og lite rasjonell engstelse for ting som egentlig ikke er så farlig. For eksempel kan første gangen man entrer en situasjon være skremmende på grunn av en høy lyd (ubetinget stimulus), og dette fører til redsel (ubetinget respons). Hvis man neste gang entrer samme situasjon uten at den skremmende høye lyden er til stedet i situasjonen, og man likevel blir redd, har man lært seg å assosiere situasjonen med den høye lyden, og situasjonen er nå blitt et betinget stimulus og redselen som fremkalles benevnes nå som en betinget respons eller en lært respons. Hvis personen gjentatte ganger får erfaringer med at det ubetingede stimulus som fremkalte redselen første gangen uteblir fra situasjonen, vil personens redsel gradvis reduseres gjennom ekstinksjon.

Skinner (1974) fant i sine eksperimenter på blant annet duer, at læring foregår gjennom operant betinging; Responser læres fordi atferd opererer på miljøet på bestemte måter og fører til forskjellige konsekvenser som 1. positiv forsterkning; et behagelig stumulus etterfølges av en ønsket atferd (vanlig belønning), 2. negativ forsterkning; et ubehagelig stimulus fjernes etter en ønsket atferd, 3. positiv straff; noe ubehagelig påføres etter en uønsket atferd (vanlig straff), 4. negativ straff; et positivt stimulus fjernes etter en ønsket atferd (Bandura & Walter, 1963). Denne læringen fører til at man gjentar eller unngår å gjenta en handling. Mange praktiserer atferdsanalytiske teorier i oppdragelsen i relasjon til barn. Straff, som bøter og fengsel er reaksjonen når voksne begår kriminelle handlinger eller lovbrudd. Man skal likevel være forsiktig i bruk av konsekvenser i oppdragelsen, spesielt når det gjelder å straffe barn fordi det kan innebære en autoritær oppdragerstil. Fysisk straff og bruk av tvang er også ulovlig i dag i oppdragelsen av barn i foreldre - barn relasjoner i Norge, og også i omsorgsyrker. Siden tradisjonelle atferdsanalytiske teorier ser bort fra personens indre selv, viser de liten tro på personens selvkontroll. Personlige egenskaper blir likevel ansett for å være veldig formbare gjennom ytre påvirkning (Watson, 1930).Watson (1930) mente han kunne plukke ut hvem som helst, helt tilfeldig og trene dem opp til å bli hvilken som helst spesialist han måtte velge; lege, advokat, kunstner, handelsmann og, ja, til og med tigger og tyv, uavhengig av personens talent, preferanser, tilbøyeligheter, evner, interesser og rase. Nyere atferdsanalytiske teorier legger i tillegg vekt på kognitive faktorer for læring av ny atferd. Styrken på klassisk betinging kommer an på hvor forutsigbar sammenhengen mellom to variabler er, og en oppfattelse av kontroll er avgjørende for at læring gjennom operant betinging skal finne sted. Ved både klassisk og operant betinging må man ha en oppfattelse av at det er et avhengighetsforhold mellom variablene for at en assosiasjon skal finne sted.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Innlegg (Atom)