Livsstil

Det er vanlig å knytte helse til valg av livsstil. Livsstil kan handle om mange ting. For eksempel hvilket kosthold man har, om man velger å bruke kosttilskudd og andre velværeprodukter og om man lever et aktivt liv, trener og er sosial. I forbindelse med det sosiale liv benyttes ofte alkohol og mange koser seg med god mat og tar seg en røyk. I de tilfeller hvor man velger feil kosthold og man mangler vitaminer, spiser for lite, overdriver matinntak, alkohol- og nikotinforbruk, deltar for lite, eller for mye i sosiale sammenhenger, kan dette føre til livsstilssykdommer. Det kan handle om psykiske vansker, antisosiale handlinger som kriminalitet, underkontrollert atferd, eller det å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger og vise overkontrollert atferd. Menneskers personlighet kan ha betydning for valg av livsstil. Personlighet er et vidt begrep og omfatter medfødte genetiske disposisjoner, som personlighetstrekkene man finner i fem faktor modellen; 1. innadvendt og foretrekker å være inne og mye alene, eller om man er utadvendt og liker å være ute og omgi seg med mye mennesker, 2. samvittighetsfull; snill, flink og arbeidsom, 3. omgjengelig og viser omsorgsfullhet og tillitsfullhet, 4. åpen eller lukket i møte med nye mennesker og situasjoner, 5. nevrotisk og engstelig, eller rolig i møte med stress. I løpet av oppveksten vil temperamentet og miljøet virke sammen og forme personligheten. Personlighet omfatter også identiteten og den oppfattelsen man har av hvem man er; personlige verdier og valg man har gjort omkring hvordan man vil leve. Personlighet handler dermed også om selvkontroll i forhold til egen livsstil. Det handler om den kognitive utviklingen som former tanker som gjør at man kan ha kontroll over egne valg. Det handler også om den emosjonelle utviklingen knyttet til den forståelsen man har fått om egne og andres emosjoner som gjør at man får god emosjonsregulering. I barndommen dreier det seg mindre om egne valg av livsstil, men de erfaringene man får i barndommen vil likevel påvirke personlighetsutviklingen og valg av livsstil i løpet av livet. En for streng og overbeskyttende oppdragerstil kan føre til overkontrollert og sosialt tilbaketrukket atferd slik at man får manglende sosiale erfaringer, mens en indulgent oppdragerstil hvor barn blir oversett kan føre til underkontrollert atferd og til at man utsettes for fare. Gjennom oppdragelse prøver man å lære barn forskjellen mellom rett og galt, spise sundt, forstå hvordan andre og en selv har det, vise medfølelse og omsorg for andre og seg selv. Når barna kommer i ungdomsalderen er det mange som er bekymret for hvordan det skal gå med barna i forbindelse med festing og bruk av alkohol og andre rusmidler. Man er opptatt av å lære barna egenskaper som verdsettes i samfunnet; som å finne en egen identitet slik at de blir selvstendige personer, men også å finne en sosial identitet slik at de mestrer å leve i positive relasjoner til andre.

Grensesetting





I forbindelse med barneoppdragelse er grensesetting det som kan gå galt fordi man setter for strenge grenser, manglende grenser, eller grenser blir satt på feil måte slik at det er til skade for barns psykiske helse. I et større samfunnsperspektiv handler grensesetting om å frigjøre mennesker innenfor sosiale grupper med lavere status enn andre. Det som skjer i en større samfunnskontekst påvirker også relasjonen mellom mennesker på et individuelt nivå (Bronfenbrenner, 1979). Grensesetting foregår i forholdet mellom to parter hvor den ene på en eller annen måte befinner seg i en lederposisjon til den andre og på den måten har mer makt enn den andre. Det engelske begrepet empowerment benyttes ofte i faglitteratur i forbindelse med situasjoner hvor det skal ytes omsorgstjenester til andre, blant annet i forbindelse med barneoppdragelse. Det innebærer overføring av makt, eller det å sette mennesket fri, og kan oversettes til det norske ordet medbestemmelsesrett. Når det gjelder barneoppdragelse foregår grensesetting først og fremst i forholdet mellom foreldre og barn og mellom pedagoger og barn. I det moderne samfunnet legges det mindre vekt på lydighet, og man er blitt mer opptatt av å utvikle selvstendige barn. Det snakkes om grensesetting i dagligtalen, og det blir sett på som en viktig del av oppdragelsen. Ordet «grensesetting» forklarer seg selv; her går grensen, og ikke lengre. Det forbindes med å sette en grense mellom hva man har lov til å gjøre og hva man ikke har lov til å gjøre. I barneoppdragelsen forbindes det med å få barn til å være lydige og høre på foreldrene eller andre voksne som lærere på skolen. Grensesetting forbindes med det å sette krav til oppførsel eller hvordan man skal handle. Som del av oppdragelsen bidrar grensesetting til kulturalisering, eller sosialisering. Det handler om hvordan man tilegner seg kulturens normer og regler, eller man kan også si hvordan man tilegner seg moralen som finnes i samfunnet. Ifølge tradisjonelle teorier om moralutvikling handler det om hvordan man lærer seg forskjellen mellom rett og galt og følge regler knyttet til dette, som for eksempel om man har lov til å gå over veien når trafikklyset lyser rødt, eller om man har gjort noe galt når man knuser en tallerken ved et uhell. Ifølge Tetzchner (2003: 630) handler kulturalisering om ....«tilegnelse av kulturens handlemåter, sedvaner, normer, verdier og lignende»..... I dette ligger også barns utvikling av prososial eller antisosial atferd, som også er en del av barns moralutvikling. Prososial atferd defineres som «atferd som har til hensikt å hjelpe andre og dele gjenstander eller andre goder uten at det er til fordel for individet selv». Prososial atferd sees her på som det motsatte av antisosial atferd. Antisosial atferd defineres som «Atferd som bryter med kulturens vanlige sosiale og etiske normer» (Tetzchner, 2003). Prososial atferd defineres også som utvikling av konvensjonell moral som samtalekunnskaper, vise omsorg for og tillit til andre, emosjonsregulering, osv. (Eysenberg & Fabes, 1998). Det handler om hvordan barn tilegner seg generelle kunnskaper som er vanlig blant folk flest innenfor vår kultur. I vår kultur er det for eksempel vanlig å pusse tennene, spise grønnsaker og annen sunn mat, kle seg etter været, være sammen med og snakke med andre i friminuttene og være stille i klasserommet når læreren underviser, osv. I faglitteraturen benyttes ordet oppdragelse oftere enn grensesetting. Grensesetting i forbindelse med læring av kulturelle konvensjoner kan forklares ved hjelp av teorier om psykisk utvikling. I denne artikkelen forklares grensesetting ved hjelp av teoriene; 1. Tradisjonell atferdsanalyse. 2. Kognitiv atferdsanalyse. 3. Piagets (1932) kognitive teori om moralutvikling. 4. Sosialkonstruktivisme. 5. Humanistiske teorier. 6. Diana Baumrinds (1997) oppdragelsesstiler. Dette blir knyttet til hvilken betydning de forskjellige teoretiske tilnærmingene som benyttes i oppdragelsen får for personlighetsutviklingen. Det benyttes eksempler på hvordan barn lærer seg å pusse tennene. Eksemplene bygger ikke på objektive empiriske observasjoner av relasjoner mellom barn og andre som lærer dem å pusse tenner, men er basert på mine tolkninger av teoriene blant annet med bakgrunn i egne erfaringer med barn. Jeg vil likevel langt ifra påstå at jeg er en ekspert på hvordan man lærer barn å pusse tenner, men eksemplene bidrar til nye hypoteser om utvikling. Artikkelen går ikke inn på detaljer om teorienes ulike synspunkter på utvikling, men gir en forenklet fremstilling av utvikling. Selv om det benyttes filosofiske teorier om utvikling i denne artikkelen, er hensikten at den skal kunne være nyttig og anvendbar i praksis ved oppdragelse av barn. Som alltid når man har med mennesker å gjøre må det tas etiske hensyn ved å tenke på hva som er til det beste for barnet.

Artikkelen Grensesetting er på 22 sider inkludert innholdsfortegnelse og referanseliste.








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Innlegg (Atom)