Livsstil

Det er vanlig å knytte helse til valg av livsstil. Livsstil kan handle om mange ting. For eksempel hvilket kosthold man har, om man velger å bruke kosttilskudd og andre velværeprodukter og om man lever et aktivt liv, trener og er sosial. I forbindelse med det sosiale liv benyttes ofte alkohol og mange koser seg med god mat og tar seg en røyk. I de tilfeller hvor man velger feil kosthold og man mangler vitaminer, spiser for lite, overdriver matinntak, alkohol- og nikotinforbruk, deltar for lite, eller for mye i sosiale sammenhenger, kan dette føre til livsstilssykdommer. Det kan handle om psykiske vansker, antisosiale handlinger som kriminalitet, underkontrollert atferd, eller det å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger og vise overkontrollert atferd. Menneskers personlighet kan ha betydning for valg av livsstil. Personlighet er et vidt begrep og omfatter medfødte genetiske disposisjoner, som personlighetstrekkene man finner i fem faktor modellen; 1. innadvendt og foretrekker å være inne og mye alene, eller om man er utadvendt og liker å være ute og omgi seg med mye mennesker, 2. samvittighetsfull; snill, flink og arbeidsom, 3. omgjengelig og viser omsorgsfullhet og tillitsfullhet, 4. åpen eller lukket i møte med nye mennesker og situasjoner, 5. nevrotisk og engstelig, eller rolig i møte med stress. I løpet av oppveksten vil temperamentet og miljøet virke sammen og forme personligheten. Personlighet omfatter også identiteten og den oppfattelsen man har av hvem man er; personlige verdier og valg man har gjort omkring hvordan man vil leve. Personlighet handler dermed også om selvkontroll i forhold til egen livsstil. Det handler om den kognitive utviklingen som former tanker som gjør at man kan ha kontroll over egne valg. Det handler også om den emosjonelle utviklingen knyttet til den forståelsen man har fått om egne og andres emosjoner som gjør at man får god emosjonsregulering. I barndommen dreier det seg mindre om egne valg av livsstil, men de erfaringene man får i barndommen vil likevel påvirke personlighetsutviklingen og valg av livsstil i løpet av livet. En for streng og overbeskyttende oppdragerstil kan føre til overkontrollert og sosialt tilbaketrukket atferd slik at man får manglende sosiale erfaringer, mens en indulgent oppdragerstil hvor barn blir oversett kan føre til underkontrollert atferd og til at man utsettes for fare. Gjennom oppdragelse prøver man å lære barn forskjellen mellom rett og galt, spise sundt, forstå hvordan andre og en selv har det, vise medfølelse og omsorg for andre og seg selv. Når barna kommer i ungdomsalderen er det mange som er bekymret for hvordan det skal gå med barna i forbindelse med festing og bruk av alkohol og andre rusmidler. Man er opptatt av å lære barna egenskaper som verdsettes i samfunnet; som å finne en egen identitet slik at de blir selvstendige personer, men også å finne en sosial identitet slik at de mestrer å leve i positive relasjoner til andre.

Utvikling i voksen og gammel alder

Superbestemor
Det er noen felles trekk hos alle voksne og eldre. Alle kan se om et menneske er gammelt eller ungt. Det finnes en del forestillinger og stereotypier på hva et gammelt menneske er. For eksempel at gamle mennesker ofte sitter i gyngestol, strikker, hører dårlig, ser dårlig, glemmer lett, er dårlig til bens og er ensomme. Det finnes også positive forestillinger som at gamle er tålmodige, har god tid og er kloke. Når man har nådd 30 årsalderen er det vanlig at mennesker begynner å tenke på den biologiske klokken. Mange tror at utviklingen etter fylte tretti år bare går nedover. Pensjonistalderen er 67 år og det kan jo antyde at unge blir verdsatt mer og sett på som mer arbeidsdyktige og produktive enn gamle.

Voksnes utvikling studeres innenfor biologiske, sosiale og kognitive området. Områdene kan ikke studeres alene, men må sees i sammenheng med hverandre.

Alderdom og voksen alder defineres ikke bare ved å vise til år og kronologisk alder. Den sosiale alderen handler om å føle seg unge selv om man blir eldre og hvordan man ikke alltid lever opp til de sosiale forventningene knyttet til kronologisk alder.
I dag er de fleste enige om at utvikling, spesielt i voksen alder og alderdom er avhengig av konteksten man lever i og at tilpassinger i miljøet er viktig for å ivareta utvikling i alderdom. Use it or loose it (bruk det eller mist det). Det betyr at mennesker er plastiske i sin utvikling og at man gjennom å trene og være aktiv, kan utvikle og holde ved like sine kapasiteter både på det biologiske og kognitive området. Plasitsiteten er størst hos yngre mennesker, og med alderen kan fysikken og sanser som syn og hørsel svekkes hos eldre mennesker, noe som gjør at man blir avhengig av hjelpemidler som for eksempel høreapparat. For å holde evner ved like og for å kunne delta i ulike aktiviteter vil man med alderen bli mer og mer avhengig av de muligheter og faktorer som miljøet kan bidra med. Nye teknologiske oppfinnelser og medisinske forbedringer har medført at de fleste mennesker i dag lever fram til gammel, gammel alder og det blir stadig flere eldre mennesker i samfunnet.

Artikkelen prøver å gi svar på spørsmålet: Kan alderdommen sees på som en periode med avvikling eller som en periode med utvikling?

Artikkelen Utvikling i voksen og gammel alder er på 8 sider inkludert innholdsfortegnelse og referanseliste.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Innlegg (Atom)