Livsstil

Det er vanlig å knytte helse til valg av livsstil. Livsstil kan handle om mange ting. For eksempel hvilket kosthold man har, om man velger å bruke kosttilskudd og andre velværeprodukter og om man lever et aktivt liv, trener og er sosial. I forbindelse med det sosiale liv benyttes ofte alkohol og mange koser seg med god mat og tar seg en røyk. I de tilfeller hvor man velger feil kosthold og man mangler vitaminer, spiser for lite, overdriver matinntak, alkohol- og nikotinforbruk, deltar for lite, eller for mye i sosiale sammenhenger, kan dette føre til livsstilssykdommer. Det kan handle om psykiske vansker, antisosiale handlinger som kriminalitet, underkontrollert atferd, eller det å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger og vise overkontrollert atferd. Menneskers personlighet kan ha betydning for valg av livsstil. Personlighet er et vidt begrep og omfatter medfødte genetiske disposisjoner, som personlighetstrekkene man finner i fem faktor modellen; 1. innadvendt og foretrekker å være inne og mye alene, eller om man er utadvendt og liker å være ute og omgi seg med mye mennesker, 2. samvittighetsfull; snill, flink og arbeidsom, 3. omgjengelig og viser omsorgsfullhet og tillitsfullhet, 4. åpen eller lukket i møte med nye mennesker og situasjoner, 5. nevrotisk og engstelig, eller rolig i møte med stress. I løpet av oppveksten vil temperamentet og miljøet virke sammen og forme personligheten. Personlighet omfatter også identiteten og den oppfattelsen man har av hvem man er; personlige verdier og valg man har gjort omkring hvordan man vil leve. Personlighet handler dermed også om selvkontroll i forhold til egen livsstil. Det handler om den kognitive utviklingen som former tanker som gjør at man kan ha kontroll over egne valg. Det handler også om den emosjonelle utviklingen knyttet til den forståelsen man har fått om egne og andres emosjoner som gjør at man får god emosjonsregulering. I barndommen dreier det seg mindre om egne valg av livsstil, men de erfaringene man får i barndommen vil likevel påvirke personlighetsutviklingen og valg av livsstil i løpet av livet. En for streng og overbeskyttende oppdragerstil kan føre til overkontrollert og sosialt tilbaketrukket atferd slik at man får manglende sosiale erfaringer, mens en indulgent oppdragerstil hvor barn blir oversett kan føre til underkontrollert atferd og til at man utsettes for fare. Gjennom oppdragelse prøver man å lære barn forskjellen mellom rett og galt, spise sundt, forstå hvordan andre og en selv har det, vise medfølelse og omsorg for andre og seg selv. Når barna kommer i ungdomsalderen er det mange som er bekymret for hvordan det skal gå med barna i forbindelse med festing og bruk av alkohol og andre rusmidler. Man er opptatt av å lære barna egenskaper som verdsettes i samfunnet; som å finne en egen identitet slik at de blir selvstendige personer, men også å finne en sosial identitet slik at de mestrer å leve i positive relasjoner til andre.

Tilbakemeldinger

Ingrid Lund. Professor i spesialpedagogikk ved universitetet i Agder: 

«Da har jeg lest boken din, og det var svært spennende lesning. Du har gått svært grundig til verks både med hensyn til teori, metode og drøfting. Den er nær livet selv med historiene til Herbjørg og Asbjørn, samtidig som den er satt inn i en teoretisk drøfting som er utfordrende for den «vanlige» leser. Jeg tenker nok at dette er en bok som krever en leser som er teoretisk/faglig interessert. Den er ikke umiddelbart så lett tilgjengelig for den «vanlige» leser. Jeg tenker at det er ikke så vanskelig å skrive dette manuset om til fagbok med utgangspunkt i dine teoretiske fremstillinger- det er i tillegg mulig å skrive boken i en mer sakprosa/skjønnlitterær form der hovedpersonene trer frem på en annen måte med historiene både fra et utenfra og innenfra-perspektiv er spennende. Slik den er fremstillet nå krever det mye fra leseren- men som sagt: svært spennende lesning som kan skape gode dialoger i fagfeltet psykologi/pedagogikk. Jeg har allerede anbefalt den til kollegaer og phd-studenter:-) Ellers er det mange phd-stillinger ledig som du kan søke på hvis du er interessert. Jeg kan ikke gi stjerner som en gjør i forhold til vanlig skjønnlitteratur- men jeg synes du har gjort en utrolig flott og spennende jobb som du absolutt kan gå videre med i forhold til f.eks en phd. Lykke til! Beste hilsen Ingrid Lund Professor i spesialpedagogikk Universitetet i Agder»

————————————

Herbjørg Larsens mor, Jorunn Sjåvik, som også var koder 2 ved den tematiske analysen slik at forfatteren Herbjørg kunne regne ut reliabiliteten:

Jeg har ikke lest hele boken, men har lest en del nå og en del da. Jeg har lest selve historien din. Den er veldig rett og realistisk slik som livet virkelig var. Jeg har lest hele selvbiografien til Asbjørn også før du skrev tolkningen av den i boken din. Han var en allsidig mann som kunne mye og hadde mange interesser. De teoretiske delene med faguttrykk kan være vanskelig å forstå og jeg har derfor ikke lest alt av det. Jeg er imponert over dine fagkunnskaper. Du skriver veldig bra.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar