Livsstil

Det er vanlig å knytte helse til valg av livsstil. Livsstil kan handle om mange ting. For eksempel hvilket kosthold man har, om man velger å bruke kosttilskudd og andre velværeprodukter og om man lever et aktivt liv, trener og er sosial. I forbindelse med det sosiale liv benyttes ofte alkohol og mange koser seg med god mat og tar seg en røyk. I de tilfeller hvor man velger feil kosthold og man mangler vitaminer, spiser for lite, overdriver matinntak, alkohol- og nikotinforbruk, deltar for lite, eller for mye i sosiale sammenhenger, kan dette føre til livsstilssykdommer. Det kan handle om psykiske vansker, antisosiale handlinger som kriminalitet, underkontrollert atferd, eller det å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger og vise overkontrollert atferd. Menneskers personlighet kan ha betydning for valg av livsstil. Personlighet er et vidt begrep og omfatter medfødte genetiske disposisjoner, som personlighetstrekkene man finner i fem faktor modellen; 1. innadvendt og foretrekker å være inne og mye alene, eller om man er utadvendt og liker å være ute og omgi seg med mye mennesker, 2. samvittighetsfull; snill, flink og arbeidsom, 3. omgjengelig og viser omsorgsfullhet og tillitsfullhet, 4. åpen eller lukket i møte med nye mennesker og situasjoner, 5. nevrotisk og engstelig, eller rolig i møte med stress. I løpet av oppveksten vil temperamentet og miljøet virke sammen og forme personligheten. Personlighet omfatter også identiteten og den oppfattelsen man har av hvem man er; personlige verdier og valg man har gjort omkring hvordan man vil leve. Personlighet handler dermed også om selvkontroll i forhold til egen livsstil. Det handler om den kognitive utviklingen som former tanker som gjør at man kan ha kontroll over egne valg. Det handler også om den emosjonelle utviklingen knyttet til den forståelsen man har fått om egne og andres emosjoner som gjør at man får god emosjonsregulering. I barndommen dreier det seg mindre om egne valg av livsstil, men de erfaringene man får i barndommen vil likevel påvirke personlighetsutviklingen og valg av livsstil i løpet av livet. En for streng og overbeskyttende oppdragerstil kan føre til overkontrollert og sosialt tilbaketrukket atferd slik at man får manglende sosiale erfaringer, mens en indulgent oppdragerstil hvor barn blir oversett kan føre til underkontrollert atferd og til at man utsettes for fare. Gjennom oppdragelse prøver man å lære barn forskjellen mellom rett og galt, spise sundt, forstå hvordan andre og en selv har det, vise medfølelse og omsorg for andre og seg selv. Når barna kommer i ungdomsalderen er det mange som er bekymret for hvordan det skal gå med barna i forbindelse med festing og bruk av alkohol og andre rusmidler. Man er opptatt av å lære barna egenskaper som verdsettes i samfunnet; som å finne en egen identitet slik at de blir selvstendige personer, men også å finne en sosial identitet slik at de mestrer å leve i positive relasjoner til andre.

Selvregulering

Allerede i antikkens dager kom filosofen Aristoteles med formaninger om å finne den gylne middelvei ved alt man foretar seg i livet. Ifølge Baumeister, Heatherton og Tice (2004) handler dette om anbefalinger til mennesker om å oppnå selvregulering i forhold til egne ønsker og handlinger slik at man unngår det destruktive og uønskede ekstreme. I bibelen finner man kristendommens ti bud som forteller oss at vi ikke skal slå, ikke misunne våre naboer, ikke være utro, osv. På lignende måter er det gjennom historien blitt utviklet idealiserte begreper om selvregulering innenfor mannlige og kvinnelige kjønnsrollemønstre. Mannlige idealer handler om heroiske bragder hvor man overvinner redsler i krig og viser aggresjon og effektivitet i møte med farer. Menn viser selvdisiplin og får gjort mye arbeid gjennom å holde ut i timevis. Kvinnelige idealer vektlegger også utholdenhet, men gjennom selvbenektelse, kyshet, trofasthet, selvoppofring, emosjonell kontroll, pliktoppfyllende underkastelse, osv. Selv om dyd har vært en viktig oppgave for både menn og kvinner, har det vært større toleranse for feiltrinn hos menn, som ved perioder med rus, bruk av skjellsord, og aggresjon. 

Ifølge Baumeister, Heatherton og Tice (2004) er feiling ved selvregulering en av nåtidens store sosiale patologier. De skriver spesielt om det amerikanske samfunnet ved slutten av det tjuende århundret, men disse problemene finnes også i andre deler av verden og i dagens samfunn, som del av vesternaliseringen, eller modernisering av samfunnet. Ifølge dem reflekterer noen av disse problemene økonomiske og sosiale strukturer, mens andre bunner i individers vanskeligheter med sine liv. Noen av disse vanskeligheter er et resultat av individers manglende evner til selvkontroll. Mennesker er miserable fordi de ikke har kontroll over pengebruk, vekt, emosjoner, drikking, fiendtlighet, bruk av narkotika, oppførsel ovenfor familiemedlemmer, seksuelle impulser, osv. Amerika blir ansett for å være et samfunn som er avhengig av avhengighet: Terapi og støtte grupper blomstrer opp, ikke bare for alkoholikere og heroinmisbrukere, men for mennesker som ikke kan kontrollere sine behov for Coca Cola (men som nå er sukkerfri og ikke så farlig som det var før), slår sine barn rent impulsivt, masturberer, eller ligger med fremmede mennesker, skylder penger på sine kredittkort, eller har et daglig forbruk av kaffe eller sjokolade. Noen av disse problemene er store, mens andre virker små for de som lider av dem, men alle deler en manglende evne til selvregulering. Tenåringsgraviditet og aleneforeldrerollen truer det høyt verdsatte bildet av kjernefamilien, og er sannsynligvis et resultat av fattigdom, men også feiling med selvregulering av ens seksuelle handlinger – enten ved å ikke holde seg unna samleie eller manglende bruk av prevensjon. Ubeskyttet sex har også ført til alvorlige sykdommer, som AIDS og gonore. Alkoholmisbruk, alkoholisme, overspising, osv., er alt sammen et resultat av at man er ute av stand til å stoppe seg selv fra å slippe løs sin appetitt.

Undersøkelser på sammenhengen mellom selvregulering og mestring av andre faktorer i livet

Ifølge Kelly & Conley (1987) predikeres misnøye i ekteskap og skilsmisser av personlighetstrekket Nevrotisisme hos både menn og kvinner, fordi man er sur, ulykkelig og irritabel. I tillegg er det et resultat av ektemenn som har dårlig impulskontroll, altså dårlig selvregulering. Strube Turner, Cerro Stevens og Hinchey (1984) fant i en relatert studie en sammenheng mellom manglende selvkontroll, fiendtlig aggresjon og familievold hos Type A personer som er sårbare for hjerteinfarkt. De hadde en tendens til fiendtlig respons på frustrasjoner og kunne ikke stoppe seg selv fra voldelige handlinger etter å ha blitt sint. Mischel, Shoda og  Peake (1988) undersøkte langtidseffektene av selvreguleringsevner blant barn. Barn i førskolealderen som viste en høy kapasitet til å motstå fristelser og valgte å utsette goder ble senere mer vellykkede og godt justerte ungdommer. Forskere målte barnas evne til å utsette goder når barna var i 4 til 5 - årsalderen. Ti år senere kunne barnas foreldre rapportere til forskerne at barna som hadde vist best selvkontroll var overlegen i skoleprestasjoner, sosial kompetanse og mestringsevner i ungdomsalderen. En oppfølgingsstudie viste at barna som i fire årsalderen kunne utsette goder hadde høyere SAT skårer enn andre da de søkte på college (Mixchel, Shoda og Peake, 1990). Funder, Block og Block (1983) viste at en kapasitet til å utsette goder var knyttet til å være oppmerksom, fornuftig, intelligent, ressurssterk, kompetent, og samarbeidende, slik psykologer og lærere oppfattet dem. Barn med dårlig evne til å utsette goder hadde en tendens til å være aggressive, rastløse, ute av stand til å takle stress, tilbøyelig til å føle seg som et offer, og ble oppfattet som sutrete. Gottfredson og Hirschi (1990) fant i en studie at den viktigste generaliseringen omkring kriminalitet er manglende selvkontroll. Det meste av kriminelle handlinger er impulshandlinger. Rothbaum, Weisz, og Snyder (1982) argumenterte for at menneskers tilpasning involverer to prosesser: Primær kontroll er rettet mot forsøk på å forandre miljøet slik at det passer en selv. Sekundær kontroll er rettet mot forsøk på å forandre selvet slik at det passer inn i miljøet. Den sekundære kontrollen er nærmest relatert til selvregulering og en vellykket tilpasning.

Hva er selvregulering?

Ifølge Baumeister, Heaterton & Tice (2004) har selvet vært et av de mest studerte begrepene innenfor psykologien, tett etterfulgt av selvtillit og selvforståelsen. Den delen av selvet som fører til selvkontroll har ikke fått like stor oppmerksomhet. Ifølge Baumeister, m.fl. (2004)  er menneskers evner til selvregulering større enn hos andre levende vesener. En av grunnene til dette er prosesser som finnes ved menneskers bevissthet. Mennesker jobber med selvregulering for å leve opp til sine idealer, mål, forventninger og standarder man ikke har greid å oppnå frem til nå. Baumeister, m.fl. (2004) har valgt å benytte begrepet selvregulering, men benytter også populærbegrepene selvkontroll og selvdisiplin ved diskusjoner som finnes innenfor dagligtalen. De benytter selvregulering bredt ved å referere til alle anstrengelser mennesker benytter for å endre på egne responser. Disse responsene kan inkludere handlinger, tanker, følelser, ønsker og prestasjoner. Manglende selvregulering viser seg når personen responderer på enkelte situasjoner på bestemte måter på grunn av læring, vaner, tilbøyeligheter, eller medfødte tendenser. Selvregulering forhindrer at disse vanlige responsene viser seg, og substitueres av en annen respons (eller mangel på respons) i dens sted. Selvregulering handler hovedsakelig om å overkjøre eller forstyrre en prosess med en annen prosess. Det handler om selv-stopping ved innblanding i egen handling, responssekvens eller responsmønster, for eksempel drikke enda en øl, spise enda en kake, tenke negative tanker, osv. Selv om de ikke vil benytte et slikt ekstremt reduksjonistisk syn, så kan man analysere de fleste tilfellende av selvregulering som selvstopping. Selvregulering er et resultat av en konkurranse mellom parallelle prosesser hvor den ene prosessen overkjører en annen prosess. Ifølge Carver & Sheier, 1981: 1982 handler selvregulering om at prosesser lengre opp i hierarkiet overkjører prosesser lengre ned i hierarkiet. Hvis ønsket om å røyke (som ligger lavt i hierarkiet) overkjører ønsket om å slutte å røyke (som ligger høyt i hierarkiet) er det et tilfelle med feilregulering. Begrepet feedback-loops (Miller, Galanter, & Pribram, 1960; Powers, 1973; Carver & Sheier, 1981: 1982) er benyttet mye innenfor forskning og teorier om selvregulering. For eksempel finnes en testfase hvor man sammenligner tilstanden i nåtiden (temperatur) med en standard (ønsket temperatur). Finnes det en diskrepans slik at nåtidens tilstand er lavere enn standarden settes det i gang en operasjonsfase: Termostaten setter i gang varmeovner eller airconditioner. Når standarden er oppnådd forlater systemet loopen og syklusen avsluttes. Ved bruk av denne modellen er det for det første viktig at det finnes en standard som inneholder oppfattelser om hvordan man vil at ting skal være. For det andre må man kunne måle nåtidens tilstand i testfasen; Hva gjør man? Hvilke responser viser man? For eksempel hvor mye penger bruker man, eller hvor mye drikker man? For det tredje må det finnes en måte å overkjøre de uønskede handlingene eller responsene på. 

Begrepet styrke ligner på begrepet viljestyrke som benyttes i dagligtalen. Personer med viljestyrke, eller sterke mennesker vil være i stand til å motstå fristelser. Styrke har ikke en konstant kvantitet og viser ikke til personens karakterstyrke. Faktorer kan øke eller redusere styrken slik at det påvirker sannsynligheten for vellykket selvregulering, for eksempel om personen er sliten, eller uthvilt. Styrken svekkes og fristelser langt ned i hierarkiet kan bli vanskelig å overkjøre når de er veldig appellerende, eller hvis man har holdt seg unna dem i lang tid.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Innlegg (Atom)