Livsstil

Det er vanlig å knytte helse til valg av livsstil. Livsstil kan handle om mange ting. For eksempel hvilket kosthold man har, om man velger å bruke kosttilskudd og andre velværeprodukter og om man lever et aktivt liv, trener og er sosial. I forbindelse med det sosiale liv benyttes ofte alkohol og mange koser seg med god mat og tar seg en røyk. I de tilfeller hvor man velger feil kosthold og man mangler vitaminer, spiser for lite, overdriver matinntak, alkohol- og nikotinforbruk, deltar for lite, eller for mye i sosiale sammenhenger, kan dette føre til livsstilssykdommer. Det kan handle om psykiske vansker, antisosiale handlinger som kriminalitet, underkontrollert atferd, eller det å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger og vise overkontrollert atferd. Menneskers personlighet kan ha betydning for valg av livsstil. Personlighet er et vidt begrep og omfatter medfødte genetiske disposisjoner, som personlighetstrekkene man finner i fem faktor modellen; 1. innadvendt og foretrekker å være inne og mye alene, eller om man er utadvendt og liker å være ute og omgi seg med mye mennesker, 2. samvittighetsfull; snill, flink og arbeidsom, 3. omgjengelig og viser omsorgsfullhet og tillitsfullhet, 4. åpen eller lukket i møte med nye mennesker og situasjoner, 5. nevrotisk og engstelig, eller rolig i møte med stress. I løpet av oppveksten vil temperamentet og miljøet virke sammen og forme personligheten. Personlighet omfatter også identiteten og den oppfattelsen man har av hvem man er; personlige verdier og valg man har gjort omkring hvordan man vil leve. Personlighet handler dermed også om selvkontroll i forhold til egen livsstil. Det handler om den kognitive utviklingen som former tanker som gjør at man kan ha kontroll over egne valg. Det handler også om den emosjonelle utviklingen knyttet til den forståelsen man har fått om egne og andres emosjoner som gjør at man får god emosjonsregulering. I barndommen dreier det seg mindre om egne valg av livsstil, men de erfaringene man får i barndommen vil likevel påvirke personlighetsutviklingen og valg av livsstil i løpet av livet. En for streng og overbeskyttende oppdragerstil kan føre til overkontrollert og sosialt tilbaketrukket atferd slik at man får manglende sosiale erfaringer, mens en indulgent oppdragerstil hvor barn blir oversett kan føre til underkontrollert atferd og til at man utsettes for fare. Gjennom oppdragelse prøver man å lære barn forskjellen mellom rett og galt, spise sundt, forstå hvordan andre og en selv har det, vise medfølelse og omsorg for andre og seg selv. Når barna kommer i ungdomsalderen er det mange som er bekymret for hvordan det skal gå med barna i forbindelse med festing og bruk av alkohol og andre rusmidler. Man er opptatt av å lære barna egenskaper som verdsettes i samfunnet; som å finne en egen identitet slik at de blir selvstendige personer, men også å finne en sosial identitet slik at de mestrer å leve i positive relasjoner til andre.

Utviklingspsykologi

Utviklingspsykologi utforsker psykologiske, biologiske, fysiske, og atferdsmessige endringer som viser seg i løpet av livet (Passer & Smith, 2003). Utvikling kan defineres som tidsbundne endringer i menneskers og dyrs struktur og fungering som et resultat av biologiske og miljømessige forhold. Slike endringer kan best forstås som en tilpasningsprosess. Utvikling er alltid endring i en positiv retning (Werner, 1948). Det vil si at det oppnås større kognitiv forståelse, bedre motoriske ferdigheter, osv. Ikke all endring er utvikling. De viktigste holdepunktene for å si at en endring er utvikling, er at noe forekommer til en bestemt tid og i en bestemt rekkefølge hos mange individer, men det behøver likevel ikke bety at det avspeiler en utviklingsmessig prosess. Læring blir vanligvis definert som en relativt varig endring i atferd og erkjennelse som skyldes erfaringer og ikke bare modning eller skade, men ikke all læring er utvikling. Å lære seg å regne er ikke utvikling selv om alle lærer seg å regne til samme alder på skolen (Tetzchner, 2003).

Psykologiske teorier viser ulike perspektiv på hva som utvikler seg, hvordan utviklingen skjer og hvorfor den skjer. Ifølge Sigmund Freuds psykoanalytiske teori er det medfødte drifter som gjør at man tilpasser seg omgivelsene slik at det fører til utvikling. Burrhus Skinners atferdsanalytiske teori vektlegger hvordan atferd formes gjennom forskjellige stimulus påvirker en selv og hvordan egen atferd opererer på miljøet. Alfred Banduras sosialkognitive teori legger til indre kognitive prosesser som menneskers forventninger om konsekvenser av atferd og troen på egen utvikling. Ifølge Jean Piagets logisk konstruktivistiske teori foregår menneskets kognitive utvikling i stadier når man aktivt løser individuelle kognitive konflikter gjennom ting man erfarer. Ifølge Vygotskys sosialkonstruktivistiske teori er den kognitive utviklingen virksomhetsspesifikk og man utvikler forskjellige former for kompetanse gjennom spesifikke aktiviteter i samarbeid med andre innenfor ulike kulturelle kontekster.

Utviklingspsykologiens tre hovedspørsmål er for det første om utviklingen er kontinuerlig og foregår som en spiral hvor vi bare utvikler kvantitativt mer eller mindre av samme egenskapene som vi alltid har hatt, eller om utviklingen er diskontinuerlig og hopper fra et stadium til et annet stadium med kvalitativt forskjellige egenskaper enn vi viste på et tidligere stadium. Det er knyttet til spørsmålet hvor stor betydning erfaringer tidlig i livet har for personlighet i voksen alder. Viser vi samme personlighet på en kontinuerlig måte, eller kan man bli kvalitativt forskjellig i voksen alder fra det man var i barndommen. For det andre om det finnes kritiske perioder i løpet av utviklingen som gjør at det er nødvendig at man får visse erfaringer for at utviklingen skal forløpe normalt, eller om det finnes sensitive perioder som gjør at det bare er lettere å utvikle visse egenskaper i disse periodene av livet enn i andre perioder av livet. For det tredje om man er født med personlighetstrekk, som nedarvede genetiske disposisjoner utviklet gjennom evolusjons historie i løpet av flere generasjoner, eller om personlighetstrekk, egenskaper, osv. utvikles gjennom miljøpåvirkning.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Innlegg (Atom)