Det er vanlig å knytte helse til valg av livsstil. Livsstil kan handle om mange ting. For eksempel hvilket kosthold man har, om man velger å bruke kosttilskudd og andre velværeprodukter og om man lever et aktivt liv, trener og er sosial. I forbindelse med det sosiale liv benyttes ofte alkohol og mange koser seg med god mat og tar seg en røyk. I de tilfeller hvor man velger feil kosthold og man mangler vitaminer, spiser for lite, overdriver matinntak, alkohol- og nikotinforbruk, deltar for lite, eller for mye i sosiale sammenhenger, kan dette føre til livsstilssykdommer. Det kan handle om psykiske vansker, antisosiale handlinger som kriminalitet, underkontrollert atferd, eller det å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger og vise overkontrollert atferd. Menneskers personlighet kan ha betydning for valg av livsstil. Personlighet er et vidt begrep og omfatter medfødte genetiske disposisjoner, som viser seg gjennom personlighetstrekkene man finner i fem faktor modellen som viser om man er 1. utadvendt og liker å være ute og omgi seg med mye mennesker, 2. samvittighetsfull; snill, flink og arbeidsom, 3. omgjengelig og viser omsorg og tillitsfullhet, 4. åpen i møte med nye mennesker og situasjoner, 5. nevrotisk og engstelig i møte med stress. I løpet av oppveksten vil temperamentet og miljøet virke sammen og forme personligheten. Personlighet omfatter også identiteten og den oppfattelsen man har av hvem man er; personlige verdier og valg man gjør omkring hvordan man vil leve. Personlighet handler dermed også om selvkontroll i forhold til egen livsstil. Det handler om den kognitive utviklingen med innhold av tanker som gjør at man får kontroll over egne valg. Det handler også om den emosjonelle utviklingen knyttet til den forståelsen man har om egne og andres emosjoner som gjør at man får god emosjonsregulering. I barndommen dreier det seg mindre om egne valg av livsstil, men de erfaringene man får i barndommen vil likevel påvirke personlighetsutviklingen og valg av livsstil i løpet av livet. En for streng og overbeskyttende oppdragerstil kan føre til overkontrollert og sosialt tilbaketrukket atferd slik at man får lite sosiale erfaringer, mens en indulgent oppdragerstil hvor barn blir oversett kan føre til underkontrollert atferd slik at man utsettes for risikofylte sosiale erfaringer. Gjennom oppdragelse prøver man å lære barn hvordan de skal forstå forskjellen mellom rett og galt, hva sundt kosthold er, hvordan andre og en selv har det, vise medfølelse og omsorg for andre og en selv. Når barna kommer i ungdomsalderen er det mange som er bekymret for hvordan det skal gå med barna i forbindelse med festing og bruk av alkohol og andre rusmidler. Man er opptatt av å lære barna egenskaper som verdsettes i samfunnet; som å finne en egen identitet slik at de blir selvstendige personer, men også å finne en sosial identitet slik at de mestrer å leve i positive relasjoner til andre.

Kurs/video om innadvendthet/sosial tilbaketrekning (for pedagoger, foreldre og andre interesserte)


Kursvideoen bygger på innholdet i boken Innadvent . Boken består av to kasusstudier av to sosialt tilbaketrukne personer; meg selv Herbjørg Larsen og tidligere politiker Asbjørn Hortman. Studiene tolker 16 kjærnehendelser i livshistoriene våre ved å knytte dem til tilpasningskarakteristikkene som agens, intimitet, generativitet og emosjoner, og til Fem Faktor Modellens personlighetstrekk. 



Kursvideoen består av en Power Point presentasjon som varer i to timer og førti minutter.

   


Kurset er tilpasset foreldre og pedagoger som har barn/elever i førskolealderen, skolealderen og ungdomsalderen. Andre som har med barn å gjøre, som besteforeldre, tanter og onkler, osv., og større barn, barn i ungdomsalderen og voksne vil også kunne ha interesse av å lære om sosial tilbaketrekning som gjelder dem selv eller andre. Tidligste barndomsminnet i Herbjørgs livshistorie handler for eksempel om hvordan hun lærte seg å lese i avisen sammen med farmor og farfar. Når flere deltar sammen vil det bidra til samarbeid mellom foreldre, pedagoger og andre. Med utgangspunkt i beskrivelser og tolkninger av hendelsene i Herbjørgs og Asbjørns livshistorier presenteres forslag til tiltak i slutten av kursvideoen. Kursene er ment å skulle kunne bidra til kunnskaper om hvordan man kan legge til rette for forebygging, eller også forhold som kan ha en behandlende effekt når det gjelder sosial tilbaketrekning. Blant annet gjennom gode relasjoner mellom egne og andres barn og mellom en selv og andre.

Videoens PowerPoint-presentasjon bygger på enkelte hendelser i Herbjørg Larsens og Asbjørn Hortmans livshistorier som handler om foreldre – barn – relasjoner, og pedagog - elev - relasjoner, og også relasjoner til andre familiemedlemmer, besteforeldre, søsken og andre barn, og mennesker man møter i samfunnet man lever i for øvrig. Beskrivelsene av hendelsene i livshistoriene som presenteres i PowerPoint-presentasjonene er Herbjørg Larsens og Asbjørn Hortmans fortellinger og viser deres subjektive opplevelser av ting som skjedde i familien, på skolen og fritiden i barndommen og ungdomsalderen. Ved tolkningene av hendelsene benyttes flere klassiske filosofiske teorier om normal utvikling slik at man også får et objektivt utenfra perspektiv på utviklingen slik det oppleves av de fleste. 

Hendelsene i livshistoriene viser hva som fører til økning og reduksjon av sosial tilbaketrekning i forbindelse med personlighetsutviklingen. Siden sosial tilbaketrukne barn «ikke gjør en flue fortred» og fordi det er antatt at sosial tilbaketrekning i barndommen har lite å si i et utviklingsperspektiv, har tidligere forskning og praksis vært mer opptatt av utagerende atferd enn sosial tilbaketrekning. I samsvar med nyere forskning på sosial tilbaketrekning viste Herbjørg og Asbjørn samtidig med sosial tilbaketrekning også utagerende atferd i forskjellige perioder av livshistoriene sine, Asbjørn i barndommen og Herbjørg i ungdomsalderen. Det impliserer at sosial tilbaketrekning hos enkelte personer kan være et resultat av mindre eller forskjellige sosiale og kulturelle erfaringer i sammenligning med andre, slik at det fører til individuelle forskjeller når det gjelder kommunikasjonskompetanse, kommunikasjonsvansker, konflikter og utagerende atferd. Det impliserer også at det kan være vanskelig å vite hva som kommer først i en årsaksrekke av sosial tilbaketrekning, sosial isolasjon, kommunikasjonsvansker og utagerende atferd.

Før du ser kursvideo om innadvendthet for pedagoger og foreldre, anbefales det at du ser video med grunnkurs om innadvendthet/sosial tilbaketrekning som du finner her.

 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Kommentarer (Atom)