Livsstil

Det er vanlig å knytte helse til valg av livsstil. Livsstil kan handle om mange ting. For eksempel hvilket kosthold man har, om man velger å bruke kosttilskudd og andre velværeprodukter og om man lever et aktivt liv, trener og er sosial. I forbindelse med det sosiale liv benyttes ofte alkohol og mange koser seg med god mat og tar seg en røyk. I de tilfeller hvor man velger feil kosthold og man mangler vitaminer, spiser for lite, overdriver matinntak, alkohol- og nikotinforbruk, deltar for lite, eller for mye i sosiale sammenhenger, kan dette føre til livsstilssykdommer. Det kan handle om psykiske vansker, antisosiale handlinger som kriminalitet, underkontrollert atferd, eller det å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger og vise overkontrollert atferd. Menneskers personlighet kan ha betydning for valg av livsstil. Personlighet er et vidt begrep og omfatter medfødte genetiske disposisjoner, som personlighetstrekkene man finner i fem faktor modellen; 1. innadvendt og foretrekker å være inne og mye alene, eller om man er utadvendt og liker å være ute og omgi seg med mye mennesker, 2. samvittighetsfull; snill, flink og arbeidsom, 3. omgjengelig og viser omsorgsfullhet og tillitsfullhet, 4. åpen eller lukket i møte med nye mennesker og situasjoner, 5. nevrotisk og engstelig, eller rolig i møte med stress. I løpet av oppveksten vil temperamentet og miljøet virke sammen og forme personligheten. Personlighet omfatter også identiteten og den oppfattelsen man har av hvem man er; personlige verdier og valg man har gjort omkring hvordan man vil leve. Personlighet handler dermed også om selvkontroll i forhold til egen livsstil. Det handler om den kognitive utviklingen som former tanker som gjør at man kan ha kontroll over egne valg. Det handler også om den emosjonelle utviklingen knyttet til den forståelsen man har fått om egne og andres emosjoner som gjør at man får god emosjonsregulering. I barndommen dreier det seg mindre om egne valg av livsstil, men de erfaringene man får i barndommen vil likevel påvirke personlighetsutviklingen og valg av livsstil i løpet av livet. En for streng og overbeskyttende oppdragerstil kan føre til overkontrollert og sosialt tilbaketrukket atferd slik at man får manglende sosiale erfaringer, mens en indulgent oppdragerstil hvor barn blir oversett kan føre til underkontrollert atferd og til at man utsettes for fare. Gjennom oppdragelse prøver man å lære barn forskjellen mellom rett og galt, spise sundt, forstå hvordan andre og en selv har det, vise medfølelse og omsorg for andre og seg selv. Når barna kommer i ungdomsalderen er det mange som er bekymret for hvordan det skal gå med barna i forbindelse med festing og bruk av alkohol og andre rusmidler. Man er opptatt av å lære barna egenskaper som verdsettes i samfunnet; som å finne en egen identitet slik at de blir selvstendige personer, men også å finne en sosial identitet slik at de mestrer å leve i positive relasjoner til andre.

Humanistiske teorier

Humanistiske teorier fokuserer på selvet og hvordan det motiverer til personlighetsutviklingen. Mennesker er i følge dette perspektivet ikke født onde, men er gode på bunnen. Atferd er en respons på bevisste oppfattelser av en selv og miljøet, og ikke ubevisste konflikter. Det fokuseres på ting i nåtiden og ikke erfaringer i fortiden. I likhet med et psykodynamisk perspektiv gis selvtillitens betydning for personligheten en sentral plass. Individets personlighet utvikles i relasjoner hvor det får aksept, empati og «ubetinget positiv anerkjennelse». Personen vil da vokse i positiv retning og utvikle selvtillit og respekt for seg selv og andre.

Roges sier: “If I can provide a certain type of relationship, the other will discover within himself the capacity to use that relationship for growth, and change and personal development will occur.” (Rogers, 1961: Location 44). (Oversatt til norsk: Hvis jeg kan skape en spesiell form for relasjon, vil den andre oppdage at han i seg selv har kapasiteten til å benytte relasjonen til vekst og forandring og personlig utvikling vil vise seg).

Det legges spesiell vekt på selvtillitens makt til å mobilisere personens andre sterke sider. Når mennesket blir gitt aksept og hvis miljøet ikke setter hindringer i veien for det, beveger mennesket seg mot selvaktualisering. Humanistiske teorier er inspirert av eksistensialistisk og fenomenologiske perspektiver (Store Norske Leksikon). Det vil si at et subjektivt perspektiv settes i fokus hvor man har til hensikt å beskrive hendelser og handlinger slik de fremtrer for mennesket selv. Slik stiller de seg i opposisjon mot behavioristenes positivistiske syn om at objektivt ytre observerbare ting som ligger fjernt fra menneskets egen erfaringsverden kan studeres. Ved tolkning av personens handlinger, følelser og tanker settes tidligere teorier om fenomenet til side. I følge humanistiske teorier har individet i seg selv kapasitet til og tendensen til å bevege seg mot autonomi (Rogers, 1961). Drivkraften i livet er en drift som beveger en fremover mot selvaktualisering. I alle levende organismer finnes formaningen om å utvides, forlenges, modnes, utvikles og bli autonome og selvstendige. I følge humanismen er bruk av makt den største synd i både terapi, undervisning og oppdragelse. En ikke-dirigerende oppdragerstil blant foreldre og lærere bidrar til positiv utvikling. En overkontrollerende oppdragerstil vil forhindre barn fra å bli godt tilpassede mennesker. Individet har egne ressurser og er i stand til selvledelse uten å ta i mot lærdom fra andre. Rogers bekreftet sine teorier ved å registrere at diskrepansen mellom klientenes ideelle selv (slik de ønsker å være) og selvoppfattelse (slik de virkelig er), i økende grad ble mer sammenfallende i løpet av terapiperioden (hvor de får anerkjennelse for den de er).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Innlegg (Atom)