Innadvendthet/Sosial tilbaketrekning

En helhetlig modell

Undersøkelsen jeg skriver om i boken Innadvent blir gjort innenfor en helhetlig modell som foreslår at alle psykologiske fenomener innenfor personlighetsutviklingen, må studeres i relasjon til stabile medfødte personlighetstrekk, foranderlige tilpasningskarakteristikker, personens livshistorie, og også benytte alle teoretiske perspektiver på personlighetsutviklingen (McAdams, 2008: McCrea & Costa, 2008: Mischel  & Shoda, 2008). Retningen kalles også personologi (Allport, 1937). I undersøkelsen som presenteres i boken Innadvent studeres det psykologiske fenomenet sosial tilbaketrekning innenfor en slik helhetlig modell.

Utvikling av sosial tilbaketrekning innenfor livshistorienes hendelser ble undersøkt ved å knytte det til fem faktor modellens trekkdimensjoner, åpenhet-lukkethet, samvittighet-uorganisert, ekstroversjon-introversjon, omgjengelighet-antagonisme og nevrotisisme-emosjonell stabilitet (McCrea & John, 1992: Widiget & Costa, 2013: Hayden & Marsh, 2014: Shiner & Tachet, 2014). Innenfor typeteoriene tilsvarer dette trekkdimensjonene intuisjon-sansning, avgjørelse-persepsjon, ekstroversjon-introversjon, følelser – tenkning. Typeteoriene opererer ikke med trekket nevrotisisme, og snakker heller om energi i likhet med psykodynamikernes teorier om libido (Jung, 1921: Myers & Myers, 1981).

Utvikling av sosial tilbaketrekning ble undersøkt innenfor 16 kjernehendelser i livshistoriene til Herbjørg Larsen og Asbjørn Hortman: Tidligste barndomsminne, Negativt barndomsminne, Positivt barndomsminne, Barndomshendelse, Hendelse i ungdomsalderen, Høydepunkt, Lavpunkt, Vendepunkt, Kontinuitet, Avgjørelse, Moralsk avgjørelse, Levende minne i voksen alder, og 4 hendelser som handler om å være sosialt tilbaketrukket i barndommen, ungdomsalderen, ung voksen alder og voksen alder.

Ifølge teorien om livshistorien som identitet konstrueres fortellinger som viser hvordan personen forstår seg selv gjennom ulike tilpasningskarakteristikker. Spesielt i ungdomsalderen handler selvforståelsen om dannelsen av identitet hvor man knytter hendelser i barndommen til nåtiden og hvem man kan bli i fremtiden. Man utvikler tilpasningskarakteristikker som agens, intimitet, generativitet og emosjoner som viser seg i fortellingene om hendelser i livshistoriene. Man oppnår uavhengighet og selvkontroll gjennom agenstemaene selvmestring, styrking, prestasjoner og status, og avhengighet og tilknytning til andre gjennom utvikling av intimitetstemaene vennskap/kjærlighet, dialog, omsorgsfullhet og tilhørighet. Livshistoriene ble undersøkt for generell emosjonell tone og de spesifikke positive og negative emosjonene glede, spenning, interesse, engstelse, tristhet, skam og sinne. Det ble undersøkt hvordan mer eller mindre vellykket utvikling av agens og intimitetstemaer legger grunnlaget for generativitet med produktivitet og omsorgsfullhet i voksen alder. Ifølge tradisjonelle teorier handler det hovedsakelig om å få barn og ta vare på disse (Erikson, 1963: 1968). Ifølge nyere teorier handler det også om å vise produktivitet og omsorgsfullhet på mange andre områder som produktivitet i arbeidslivet, vennskap, vanne blomster, gjøre håndarbeid og spille instrumenter. Det handler om å fortsette utviklingen i voksen alder i motsetning til å stagnere, for eksempel etter å ha utviklet en psykisk vanske i barndommen, ungdomsalderen eller ung voksen alder.

I voksen alder fikk Herbjørg diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse. To år senere satte en annen psykolog diagnosen asperger syndrom. Asbjørn fikk aldri noen diagnose. Hensikten med undersøkelsen som jeg skriver om i boken Innadvent var ikke å diagnostisere. Hensikten var å få større forståelse for sammenhenger mellom Herbjørgs og Asbjørns personlighetstrekk i FFM, den sosialkognitive utvikling slik den kommer til uttrykk gjennom tilpasningskarakteristikkene agens, intimitet, emosjoner og generativitet og en økning eller reduksjon av sosial tilbaketrekning i beskrivelsene av hendelsene i deres livshistorier.

Definisjoner

I tidligere litteratur diskuteres det om forskjellige begreper som benyttes når man snakker om sosial tilbaketrekning ikke viser til det samme. Det diskuteres om begreper som sosial tilbaketrekning, holde seg alene, innadvendt, overkontrollert, beskjeden og sosial angst kan ha forskjellige eller samme underliggende årsaker. De konkluderte med at sosial tilbaketrekning kan benyttes som en fellesnevner for forskjellige begreper med samme atferdsuttrykk, nemlig det å trekke seg tilbake i sosiale situasjoner (Rubin & Asendorpf, 1993: Rubin, Coplan & Bowker, 2009). 

Samme litteratur skiller mellom sosial tilbaketrekning og sosial isolasjon.  Sosial isolasjon handler om avvisning og det å stenges ute fra gruppen med venner, mens sosial tilbaketrekning handler om å trekke seg tilbake og holde seg unna sosiale situasjoner. Noen mener det er en sammenheng mellom disse og at det er vanskelig å si hva som kommer først i en årsaksrekke av sosial tilbaketrekning og sosial isolasjon.

Nyere litteratur velger istedenfor sosial tilbaketrekning å heller benytte det engelske ordet «solitude» som fellesnevner. Det kan oversettes til det vi på norsk kaller å være alene, i motsetning til ensomhet (Coplan & Bowker, 2014).

Overkontrollert atferd blir knyttet til internaliserte vansker som resultat av internalisering av negative emosjoner, for eksempel i forbindelse med lite hjelp til emosjonsreguleringen etter erfaringer med emosjonelle hendelser som kan ha opplevdes traumatisk. Internaliserte vansker kommer til uttrykk som følelsene av engstelse og depresjon, og i atferd som hemmethet, ubevegelighet og sosial tilbaketrukkethet. Andre knytter det også til å jobbe hardt for å mestre på skole, jobb og andre sosiale sammenhenger, slanking, spisevegring, trening, anoreksi og bulimi. Ifølge sosialkonstruktivistiske teorier er internalisering det samme som læring, og vi kan derfor internalisere både negative og positive ting vi opplever.

Hemmet atferd benyttes for å beskrive en biologisk basert forsiktighet i møte med nye mennesker og situasjoner.

På samme måten blir beskjedenhet antatt å være et biologisk basert medfødt temperament. Det viser seg som forsiktighet i møte med nye og fremmede situasjoner og mennesker som gjør at man velger å observere andre på avstand (Rubin, Coplan & Bowker, 2009). Man viser selvbevisst atferd når man føler seg evaluert av andre i sosiale situasjoner (Leary & Kowalski, 1995). Biologisk basert vil si at det har sitt grunnlag i medfødte gener og at det er satt i gang av nervesystemet. Det beskrives som spenning eller på engelsk arousal, og er knyttet til hjertebank, skjelving, svetting og rødming. Tidligere teorier knytter beskjedenhet til høye skårer på personlighetstrekkene nevrotisisme og innadvendthet (Eysenck, 1967: 1981). Andre knytter overkontrollert atferd til å være utadvendt (Hodgson, 2012). Beskjedenhet blir ofte sett på som et medfødt temperament som viser seg i barndommen, og at det er noe mange vokser av seg. Beskjedenhet viser seg sjeldnere blant voksne kanskje fordi man får bedre selvkontroll etter som årene går. Små barn står ofte og gjemmer seg bak dører og lignende når de treffer fremmede mennesker, og det slutter man med når man blir voksen.

Forskjellen mellom sosial angst og andre former for sosial tilbaketrekning er først og fremst alvorlighetsgraden. Vanlig beskjedenhet oppfyller ikke kriteriene for diagnosen sosial angst. Sosial angst innebærer større redsel og mer intense følelser i sosiale situasjoner enn det beskjedne personer føler. Beskjedne personers redsel for sosiale situasjoner gir likevel en subjektiv opplevelse av sosial angst som fører til sosial tilbaketrekning. Siden redsel er en subjektiv opplevelse, er det vanskelig å vurdere alvorlighetsgraden hos et annet menneske (Leary & Kowalski, 1995).

Innadvendt beskriver den ene siden av trekkdimensjonen innadvendt-utadvendt. Det er en av de fem store personlighetsdimensjonene i Fem Faktor Modellen utviklet av trekkteoretikere (Eysenck, 1967: McCrea & John, 1992: McCrea & Costa, 2008). Trekkteoretikere nevner hovedsakelig bare den ene siden av dimensjonen. De sier at man skårer lavt på utadvendthet, heller enn å si at man er innadvendt. Det vises til medfødte kvantitativt høye eller lave skårer på trekkdimensjonen. Den som viser stor grad av innadvendthet i barndommen, vil også vise stor grad av innadvendthet i voksen alder, selv om dette kan innebære en sårbarhet for en psykisk vanske. Dette til forskjell fra typeteorier som viser til medfødte kvalitativt forskjellige innadvendte eller utadvendte typer i kombinasjon med andre personlighetstrekk, i likhet med at noen er født venstre eller høyrehendt og derfor foretrekker det ene fremfor det andre (Jung, 1921: Myers & Myers, 1980: Sharp, 1992:). Jungs (1921) tradisjonelle typeteori viser enighet i at stor grad av innadvendthet kan innebære en psykisk vanske. Det blir viktig at man utvikler balanse på trekkdimensjonen utadvendt-innadvendt for at det ikke skal hopes opp energi slik at man utvikler en psykisk vanske. Nyere typeteorier er mer opptatt av å finne personenes sterke sider knyttet til sine skårer på trekkdimensjonene (Myers & Myers, 1980). På lignende måter skilles det mellom nyere diagnosesystemer som knytter psykiske vansker til skårer på trekkdimensjonene i fem faktor modellen og andre tradisjonelle diagnosesystemer som plasserer forskjellige psykiske vansker innenfor egne kategorier (Coghill & Sonuga-Bark, 2012). Trekkdimensjonen Ekstroversjon - Introversjon er låneord fra de engelske ordene extroversion- introversion, som på norsk er innadvendt- utadvendt. Jeg har valgt å kalle boken innadvendt, men bruker også introversjon og ekstroversjon i samme betydningen som innadvendt-utadvendt. Som en person med høy skåre på personlighetstrekket sansning eller tilsvarende trekket lukkethet er jeg opptatt av detaljer i språket, og har valgt å skrive innadvent med t. Kanskje er det en skrivefeil, for de fleste skriver det med dt.

Andre teorier retter oppmerksomheten mot personer som skåret på midten av dimensjonen utadvendthet-innadvendthet der de fleste mennesker befinner seg (Cohen & Schmidt, 1979). En Ambivert gruppe viser en ekte forpliktelse til å mestre begge sidene av trekkdimensjonen ekstroversjon-introversjon. En ambivalent gruppe føler engstelse på grunn av en konflikt mellom et ønske om å mestre begge sidene av dimensjonen ekstroversjon-introversjon.

Den ambivalente gruppen ligner på beskjedne personers sosiale tilbaketrekning slik det forklares innenfor teorier om sosial tilnærmings-unngåelsesmotivasjon. Ifølge disse teoriene vil forskjellige kombinasjoner av tilnærmingsmotivasjon og unngåelsesmotivasjon føre til fire grupper som viser forskjellige former for atferd (Olweus, 1993: Nikitin & Schoch, 2014). 

Ifølge disse teoriene er den 1. kategorien med beskjedne individer kvalitativt forskjellig fra kategorien med ekte innadvendte personer. I likhet med et ambivalent personlighetstrekk med konflikt mellom ønsket å vise introversjon - ekstroversjon viser beskjedne en konflikt mellom sosial tilnærmings- og sosial unngåelsesmotivasjon. Beskjedne barn regnes for å være sosiale barn som ønsker å delta sammen med andre, men de føler seg hemmet og engstelig i sosiale situasjoner. De oppholder seg ofte i ytterkantene av andres aktiviteter uten å holde på med noe selv og observerer andre på avstand. Deres interesse for sosiale situasjoner impliserer at de er utadvendte heller enn innadvendte, eller at de som ambivalente og ambiverte personer skårer på midten av dimensjonen og derfor har behov for å utvikle sine utadvendte sider i tillegg til introversjon. 

Den andre kategorien med innadvendte barn er usosiale og viser liten grad av sosial tilnærmingsmotivasjon, men ikke sosial unngåelsesmotivasjon. De viser utforskningsatferd av ting, er objektorientert fremfor menneskeorienterte og liker derfor å være alene. 

Den tredje kategorien er utadvendte barn som er sosiale og viser stor grad av sosial tilnærmingsmotivasjon og liten grad av sosial unngåelsesmotivasjon. 

Den fjerde kategorien er unngående barn som viser både liten grad av sosial tilnærmingsmotivasjon og stor grad av sosial unngåelsesmotivasjon. Dette er et resultat av vansker i familien eller erfaringer med å bli avvist av venner. I senere barndom kan sosial tilbaketrekning i forbindelse med introversjon og beskjedenhet eller andre ting som oppfattes som unormalt som å høre til i en minoritetsgruppe, kunne føre til sosial isolasjon og avvisning av jevnaldrende venner slik at man utvikler både sosial unngåelsesmotivasjon og lite sosial tilnærmingsmotivasjon.

Man kan stille spørsmål til om engstelse eller redsel, eller beskrivelsen av arousal, eller spenning ovenfor, i likhet med forklaringen på årsaken til et medfødt temperament som beskjeden, kan sees på som den underliggende affektive årsaken til de fleste former for sosial tilbaketrekning (Eysenck, 1967: Schmidt & Miscovic, 2014). Ifølge en transaksjonsmodell vil flere interaksjoner mellom et medfødt temperament som beskjeden og erfaringer med hendelser i miljøet føre til mer eller mindre grad av sosial tilbaketrekning (Sameroff, 2009).

Nyere teorier forklarer sosial tilbaketrekning innenfor en transaksjonsmodell (Rubin, Coplan & Bowker, 2009). Et medfødt temperament som beskjeden fører til at foreldrene får vansker med å hjelpe barnet med emosjonsreguleringen. For eksempel får foreldrene problemer med å tilpasse seg barnets behov når det gråter i forbindelse med fysiologiske tilstander som sult, tretthet eller annet ubehag, Det fører til at det utvikles en utrygg tilknytningsstil mellom barnet og foreldrene. Foreldre mister selvtillit når det gjelder sin egen oppdragerstil slik at man faktisk ikke får det. Barnet utvikler manglende tillit til at andre er der for en når de trenger det og tillit til at det kan mestre alene (Erikson, 1963: 1968). Det fører igjen til at barnet gråter enda mer i forbindelse med utvikling av dårlig emosjonsregulering. Siden viser foreldrene en overbeskyttende oppdragerstil fordi barnet ikke mestrer ulike situasjoner på grunn av dårlig emosjonsregulering. Foreldrene overtar, eller holder barnet unna sosiale og emosjonelle situasjoner slik at barnet ikke får de erfaringene som det trenger for å utvikle sosiale ferdigheter og kommunikasjonskompetansen som de trenger for å kunne mestre på en selvstendig måte. Manglende kommunikasjonskompetanse fører siden til manglende vennskap og igjen til sosial tilbaketrekning. Over tid er det vanskelig å vite hva som kommer først i en årsaksrekke av sosial tilbaketrekning og sosial isolasjon hvor man avvises av andre.

Tema og problemstilling

Undersøkelsen som beskrives i boken Innadvent studerer også sosial tilbaketrekning innenfor en videre samfunnskontekst. Samfunnet har endret seg fra et tradisjonelt kollektivistisk jordbrukssamfunn til et moderne individualistisk bysamfunn. I forbindelse med fremveksten av et moderne bysamfunn oppstod en ny type personlighet da det utadvendte idealet ble til (Cain, 2012). Det handler også om å flytte til byen og gjøre suksess i arbeidslivet gjennom å lære seg og snakke i forsamlinger. I et moderne samfunn stiller barneoppdragelsen mindre krav til lydighet og man er mer opptatt av at barn skal bli selvstendige, utvikle individualitet og vilje og finne en egen identitet. Ifølge den amerikanske drømmen handler det om å klatre den sosiale stigen og om selvgjort suksess, men like selvfølgelig er det at ikke alle klarer seg like bra (McAdams, 2013). Det moderne samfunnets verdsetting av personlighet handler om å bli opptatt av å gjøre et godt inntrykk, men samtidig skapes engstelse for å ikke passe inn i samfunnet. Det moderne bysamfunnet innebærer også noe upersonlig som gjør at man blir mindre ansvarlige og mindre omsorgsfulle når det gjelder å ta vare på både seg selv og andre. Innenfor det moderne samfunnets utdanningsinstitusjoner verdsetter også et mer tradisjonelt innadvendt ideal, som handler om å mestre individuell hypotetisk deduktiv tenkning (Piaget, 1932: 1971). Det er en selvstendig form for tenkning i forbindelse med mestring av prestasjoner innenfor fagene matematikk og språk. Ifølge tidligere teorier fører denne verdsettingen til store individuelle forskjeller med en elite som mestrer på den ene ytterkanten og andre med psykiske vansker og kriminell atferd som ikke mestrer på den andre ytterkanten av en dimensjon (Turiel, 1998). Den individuelle friheten innenfor et moderne samfunn har ført til manglende selvkontroll, eller underkontrollert atferd, når det gjelder bruk av penger og alkohol, seksuell oppførsel, jobb, utdannelse, emosjonsuttrykk, barneoppdragelse, osv. Hos barn og unge betegnes dette som eksternaliserende vansker – og det diagnostiseres som atferdsvansker – antisosial atferd – utagerende atferd – eller ADHD (Baumeister, Hetherton & Tice, 2004). Tidligere forskning og behandling har hovedsakelig vært rettet mot selvkontroll i forhold til denne typen for underkontrollert ekstrovert atferd og mindre mot vansker knyttet til selvkontroll i forhold til overkontrollert atferd, sosial tilbaketrekning, eller stor grad av innadvendthet. Dette fordi det ikke oppleves som noe stort problem for andre mennesker i omgivelsene. Sosial tilbaketrekning kan oppleves som positivt for foreldre som vil ha det stille hjemme, og for lærere som skal undervise i klasserommet (Rubin & Asendorpf, 1993). Når det blir sett på som en vanske hos barn og unge betegnes det ofte som overkontrollert atferd med internaliserte vansker og følelsen av engstelse og depresjon (Tetzchner, 2001). Andre teorier diskuterer om sosial tilbaketrekning kan diagnostiseres som en atferdsvanske og benevnes som innagerende atferd på lik linje med utagerende atferd (Lund, 2004, 2012). Ifølge dette oppstår overkontrollert og underkontrollert atferd ofte sammen. Sosialt tilbaketrukne barn viser også utagerende atferd i enkelte andre situasjoner.

Tidligere teorier foreslår at sosial tilbaketrekning er knyttet til vansker med den sosialkognitive utviklingen (Rubin & Asendorpf, 1993). Den sosialkognitive utviklingen handler hovedsakelig om utviklingen av forståelsen for en selv og andre (Damon & Hart, 1988). Man sier at utviklingen av forståelsen av en selv og andre foregår som en parallell prosess, som en slags speiling av andres meninger om en selv. Den indre kognitive utviklingen foregår også samtidig med at man blir bedre til å forstå andres sinn. Samtidig med den kognitive utviklingen blir man også bedre i stand til å forstå egne og andres emosjoner slik at man blir bedre til emosjonsreguleringen (Hoffman, 2000). I tidlig barndom utvikles emosjonell uavhengighet gjennom tilknytningen i relasjon til voksne omsorgsgivere og senere i relasjon til jevnaldrende venner. Uavhengighet handler også om å bli styrket gjennom å lære seg ting av andre slik at man kan mestre og vise prestasjoner (Bandura & Walter, 1963). I livshistoriene viser dette til utvikling av personens identitet eller selvforståelse. På den ene siden handler det om utviklingen av selvkontroll og uavhengighet i forbindelse med agenstemaer, og på den andre siden om utvikling av avhengighet og tilknytning til andre i forbindelse med intimitetstemaer.

Ifølge tidligere teorier er vansker med den sosialkognitive utviklingen et resultat av manglende samarbeid med jevnaldrende venner. Det vises til Piagets logisk konstruktivistiske stadieteori. På et tidlig prekonvensjonelt stadium lærer man å være lydig og følge voksnes regler for hva som er rett og galt. På dette stadiet viser man egosentrisme og liten forståelse for andres sinn eller perspektiver.

På det neste konvensjonelle stadium blir det nødvendig med samarbeid med jevnaldrende venner for å redusere egosentrisme.  Man lærer den konvensjonelle moralen som finnes mellom jevnaldrende barn gjennom å få innblikk i andre barns indre psykologiske tilstander. Forståelse for egne og andres perspektiver vil også si å få forståelse for at man selv og andre kan ta feil. Det vil blant annet si å utvikle en forståelse for at andre ikke gjorde ting for å være ondskapsfulle med vilje, men at de hadde gode intensjoner. Det kan diskuteres om det også handler om å lære at andre ikke alltid har gode intensjoner. Utvikling av konvensjonell moral legger grunnlaget for å kunne knytte seg til andre, og vise tillit og omsorg for andre. Ifølge andre teoretikere handler dette om folkemoral, eller moralen blant folk flest. Det handler også om å kunne ta språket i bruk i samtaler med andre (Turiel, 1983: 198). Ifølge Piaget opptrer voksne bare som autoriteter som bare setter grenser. De er sjeldent i dialog med barn slik at de forblir på et prekonvensjonelt egosentrisk stadium. Dette impliserer spørsmålet om barn trenger andre jevnaldrende barn å samarbeide med, eller om de kan lære seg konvensjonell moral i relasjon til voksne (Trevarthen, 2005).

På tredje og øverste stadiet i Piagets teori utvikler man postkonvensjonell moral som handler om individuell hypotetisk deduktiv tekning. Det er en abstrakt og selvstendig form for tenkning som handler om å kunne resonnere seg frem til svar på moralske spørsmål alene, løsrevet fra konkrete situasjoner og samarbeid med andre.

Ifølge sosialkonstruktivistiske teorier finnes det ikke et egosentrisk stadium i utviklingen. Alle kunnskaper læres i samarbeider med voksne eller mer kompetente andre innenfor ulike kulturelle kontekster helt fra man er spedbarn og siden kan man mestre denne kompetansen alene (Stern, 1985). Ifølge dette kan lære seg både omsorgsfullhet, antisosial atferd, samtaleferdigheter, matematiske formler og grammatiske regler i samarbeid med andre alt etter hvilke kulturelle kontekster man deltar i. På den måten vises enighet i Piagets teorier om at dialog i samarbeid med andre er viktig for å lære seg ulike kulturelle konvensjoner.

Spesielt angstfremkallende sosiale situasjoner for sosialt tilbaketrukne personer er møte med autoriteter, fremmede og nye situasjoner og mennesker, snakke i forsamlinger, formelle muntlige presentasjoner, holde tale, opptre på scene, gi rapporter i en gruppe, snakke i et møte og lignende, forlegne situasjoner, danse, gå på date og møte personer av det annet kjønn. En fellesnevner for disse angstfremkallende situasjonene er en redsel for sosial evaluering, som bunner i en redsel for å dumme seg ut eller gjøre feil (Leary & Kowalski, 1995). 

Forskning viser at sosialt tilbaketrukne barn presterer dårligere når det benyttes moderne undervisningsmetoder (Bru & Paulsen, 2008). Det handler om å kunne samarbeide i grupper med andre elever, delta i diskusjoner med lærer og andre elever, muntlige presentasjoner, fremførelser av rollespill med sang, dans og dramatisering av tekster. Tradisjonelle undervisningsmetoder passer bedre elever som er sosialt tilbaketrukne, beskjedne og innadvendte. Det omhandler kateterundervisning hvor elevene tar notater og sitter hver for seg, og løser individuelle oppgaver. Redsel for å bli ropt opp, andre barn og lærere man ikke kjenner og mange barn per lærer gjør at sosialt tilbaketrukne barn ikke tør å delta i sosiale aktiviteter i klasserommet (Coplan, Arbeau & Arber, 2008). 

Både som definisjon på og som korrelat til sosial tilbaketrekning nevnes det å ta sjeldent kontakt med jevnaldrende venner, bruke lang tid på å sette i gang en samtale og snakke mindre enn andre (Evans, 1993: Rubin, Coplan & Bowker, 2009). Ifølge Evans (1993) er både kvaliteten og kvantiteten på språket er dårligere hos sosialt tilbaketrukne barn enn hos utadvendte barn. I situasjoner som vis og fortell hvor de har med seg en gjenstand de skal vise frem og snakke om for læreren og andre elever på skolen bruker de færre ord og kortere setninger enn andre utadvendte elever. For eksempel så viser de frem en appelsin og sier bare appelsin istedenfor å fortelle om appelsins farge, smak og hvor den kommer fra. Dette ble tolket som liten vilje til å kommunisere, engstelse, eller dårlig ekspressivt språk. Ekspressive språkferdigheter handler om å kunne snakke flytende; Det omhandler både språkferdigheter og samtaleferdigheter. Språkferdigheter handler om å kunne uttrykke seg grammatisk riktig. Mens samtaleferdigheter handler om å kunne være i dialog med andre, fortelle om hendelser og lange historier, og gjøre muntlige presentasjoner for andre. Ifølge disse teoriene kan det skilles mellom beskjedne barn som viser svekket kommunikasjonskompetanse bare i møte med nye og fremmede situasjoner for eksempel i møte med en ny lærer og nye elever man ikke kjenner den første tiden på skolen, og de barna som viser svekket kommunikasjonskompetanse som vedvarer også ut over nye og fremmede situasjoner. 

Ifølge Rubin, Coplan & Bowker, 2009 har det ført til en diskusjon om dårlige skoleprestasjoner hos sosialt tilbaketrukne elever, er et  resultat av kommunikasjonsangst heller enn svekket kommunikasjonskompetanse. McCroskey (1984) definerer kommunikasjonsangst som en redsel eller angst for å kommunisere med en eller flere personer. Det resulterer i manglende flytende tale og også unaturlig kroppsspråk eller unaturlig ikke-verbal atferd. Angsten påvirker kommunikasjonskompetansen når det gjelder å tilpasse riktig atferd til ulike situasjoner, psykomotorisk riktig atferd, og affekter knyttet til å like å kommunisere.

Ifølge Damon & Hart (1988) inkluderer selvforståelsen forestillinger om hvordan man forblir den samme, eller endres over tid og hvilken betydning man selv har for utvikling av egen personlighet. Selvforståelsen består av flere forskjellige selvbegreper som selvtillit og selvkraft (Erikson, 1963: 1968). Ifølge Eriksons (1963: 1968) legger tilliten til en selv og andre grunnlaget for tryggheten man trenger for å mestre. Ifølge Baumeister, Heatherton & Tice (2004) har selvtilliten, eller selvfølelsen lite å si for selvkontroll i forhold til egen atferd. Det er i samsvar med Zimmermans (1995) teorier om at selvkraften med troen at man kan fører til mestring uavhengig av psykologiske tilstander som for eksempel tillitt. Ifølge McCrea & Costa (1995: 2006) må det skilles mellom på den ene siden atferd som å røyke og kjøre fort, og på den annen side personlighetstrekk som introversjon og ekstroversjon. Personlighetstrekk er medfødte genetiske disposisjoner og lar seg i liten grad endre av selvforståelsen, press fra miljøet, eller kulturelle kontekster. 

I den grad personlighetstrekk er stabile kan man stille spørsmålet om personlighetstekk predikerer suksess, eller manglende suksess på forskjellige områder i livet. Rosanders (2012) undersøkelse blant elever på videregående skole fant en sammenheng mellom skoleprestasjoner og personlighetstrekkene introversjon og nevrotisisme. Det foreslår at engstelse og redsel for å feile fører til prestasjoner på skolen hos innadvendte som føler et optimalt spenningsnivå i forbindelse med prestasjoner i den tradisjonelle skolen (Eysenck, 1967). Trekket samvittighet er det som oftest er blitt assosiert med skoleprestasjoner. Det er et resultat av fasettene utholdenhet, selvdisiplin og prestasjonsstreben (Rosander, 2012). Ifølge både trekk- og typeteorier gjør personer en bedre jobb i arbeidslivet når de får arbeidsoppgaver innenfor sine preferanser for introversjon eller ekstroversjon. Innadvendte presterer best alene, og utadvendte presterer best i samarbeid med andre (Eysenck, 1967: Myers & Myers, 1981). Undersøkelser viser at trekket ekstroversjon og den ekstroverte fasetten selvsikkerhet assosieres sterkest med lederegenskaper. Nest etter ekstroversjon korrelerer trekket samvittighet med lederegenskaper (Judge, Bono, Ilies & Gerhardt, 2002). En undersøkelse viste at innadvendte personer som hadde sommerjobb som selgere endret seg og ble mer utadvendt i løpet av en sommer (Morris, 1979). Undersøkelser viser at enkelte forhold i arbeidslivet påvirker personlighetstrekk direkte, men slike effekter er ikke blitt påvist med stor pålitelighet (McCrae & Costa, 2008).

Ny kunnskap

Undersøkelsen som beskrives i boken innadvendt viser hvordan utvikling av agens- og intimitetstemaer er knyttet til selvkontroll i forhold til en sosialt tilbaketrukket personlighet. Beskrivelser av livshistoriers hendelser viser hvordan sosialt tilbaketrukket atferd og utagerende atferd oppstår samtidig. Livshistoriene til to voksne personer gir kunnskaper om utvikling av sosial tilbaketrekning fra tidlig barndom, gjennom senere barndom, ungdomsalderen og frem til voksen alder (Evans, 1993: Rubin, Coplan & Bowker, 2009). Det gir muligheten til å undersøke hvilken betydning hendelser i barndommen får for utvikling av personlighet i voksen alder. Undersøkelsen viser den sosialkognitive utvikling hos to sosialt tilbaketrekning gjennom deres fortellinger om forståelsen for egne og andres perspektiver målt i historienes strukturelle kompleksitet. Den viser hvordan den sosialkognitive utviklingen er relatert til agens- og intimitetstemaer i livshistorienes hendelser. Blant annet hvilken betydning mestring og prestasjoner i forhold til språk- og kommunikasjonskompetanse, og relasjoner til jevnaldrende venner og voksne personer får for den sosialkognitive utviklingen. Undersøkelsen viser om to personer som har hatt utfordringer i forbindelse med å være sosialt tilbaketrukket tidligere i livet viser generativitet gjennom omsorgsfullhet og produktivitet i voksen alder. Undersøkelsen ser på hvordan personlighetstrekkene i fem faktor modellen er knyttet til den sosialkognitive utviklingen slik det viser seg gjennom agens- og intimitetstemaene i livshistorienes hendelser.

Referanser