Livsstil

Det er vanlig å knytte helse til valg av livsstil. Livsstil kan handle om mange ting. For eksempel hvilket kosthold man har, om man velger å bruke kosttilskudd og andre velværeprodukter og om man lever et aktivt liv, trener og er sosial. I forbindelse med det sosiale liv benyttes ofte alkohol og mange koser seg med god mat og tar seg en røyk. I de tilfeller hvor man velger feil kosthold og man mangler vitaminer, spiser for lite, overdriver matinntak, alkohol- og nikotinforbruk, deltar for lite, eller for mye i sosiale sammenhenger, kan dette føre til livsstilssykdommer. Det kan handle om psykiske vansker, antisosiale handlinger som kriminalitet, underkontrollert atferd, eller det å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger og vise overkontrollert atferd. Menneskers personlighet kan ha betydning for valg av livsstil. Personlighet er et vidt begrep og omfatter medfødte genetiske disposisjoner, som personlighetstrekkene man finner i fem faktor modellen; 1. innadvendt og foretrekker å være inne og mye alene, eller om man er utadvendt og liker å være ute og omgi seg med mye mennesker, 2. samvittighetsfull; snill, flink og arbeidsom, 3. omgjengelig og viser omsorgsfullhet og tillitsfullhet, 4. åpen eller lukket i møte med nye mennesker og situasjoner, 5. nevrotisk og engstelig, eller rolig i møte med stress. I løpet av oppveksten vil temperamentet og miljøet virke sammen og forme personligheten. Personlighet omfatter også identiteten og den oppfattelsen man har av hvem man er; personlige verdier og valg man har gjort omkring hvordan man vil leve. Personlighet handler dermed også om selvkontroll i forhold til egen livsstil. Det handler om den kognitive utviklingen som former tanker som gjør at man kan ha kontroll over egne valg. Det handler også om den emosjonelle utviklingen knyttet til den forståelsen man har fått om egne og andres emosjoner som gjør at man får god emosjonsregulering. I barndommen dreier det seg mindre om egne valg av livsstil, men de erfaringene man får i barndommen vil likevel påvirke personlighetsutviklingen og valg av livsstil i løpet av livet. En for streng og overbeskyttende oppdragerstil kan føre til overkontrollert og sosialt tilbaketrukket atferd slik at man får manglende sosiale erfaringer, mens en indulgent oppdragerstil hvor barn blir oversett kan føre til underkontrollert atferd og til at man utsettes for fare. Gjennom oppdragelse prøver man å lære barn forskjellen mellom rett og galt, spise sundt, forstå hvordan andre og en selv har det, vise medfølelse og omsorg for andre og seg selv. Når barna kommer i ungdomsalderen er det mange som er bekymret for hvordan det skal gå med barna i forbindelse med festing og bruk av alkohol og andre rusmidler. Man er opptatt av å lære barna egenskaper som verdsettes i samfunnet; som å finne en egen identitet slik at de blir selvstendige personer, men også å finne en sosial identitet slik at de mestrer å leve i positive relasjoner til andre.

Sosialkognitive teorier

Et sosialkognitivt perspektiv, også kalt kognitiv atferdsanalyse, eller sosial læringsteori, bygger videre på de behavioristiske teoriene og dateres historisk tilbake til paradigmeskiftet hvor fokuset skifter fra atferd til kognisjon. Sosialkognitive teorier inkluderer i tillegg til miljøpåvirkning også kognitive variabler som forutsigbarheten til assosiasjonen mellom to variabler (Seligman, 1975). Sosialkognitive teorier tar et middelstandpunkt og fokuserer på betydningen av både indre og ytre faktorer for atferd og hvordan interaksjonen mellom personen og miljøet fremkaller en bestemt form for atferd (Morris, 1979). I tillegg til atferdsanalysens tradisjonelle læringsprinsipper med klassisk og operant betinging, inkluderer sosialkognitive teorier også indre kognitive prosesser. Mange mennesker lærer gjennom å få egne direkte erfaringer. "I got hit by a truck, and I want to do it again". I følge Banduras sosialkognitive teorier lærer man ikke å regulere egen atferd bare ved å prøve å feile, men også gjennom vikarierende læring og observasjon av konsekvensene av andres atferd (Bandura & Walters, 1963). Et sosialkognitivt perspektiv vektlegger betydningen av ulike situasjoner for personligheten og hvordan personligheten kan variere fra en situasjon til en annen. Det er enkelte hendelser som er bestemmende for utvikling av personlighet heller enn de generelle omgivelsene man vokser opp i (Bandura, 1999). Sosialkognitive teorier handler i stor grad om hvordan man utvikler kontroll over egen atferd. Ved å fokusere på betydningen av kognitive faktorer gir man mennesket større kontroll over egen atferd. Utviklingen av oppfattelsen av egen selvkontroll ser man i Julian Rotters (1989: 1966) begrep indre kontrollplassering og Banduras (1995) begrep selvkraft (på engelsk «self-efficacy»). Når personen oppfatter at belønning er betinget av egen atferd eller egne relativt permanente karakteristikker benevnes dette som indre kontroll (plassering). Hvis en person ser at en forsterkning ikke er betinget av ens egen handling oppfattes dette som tilfeldighet, skjebne eller under kontroll av andre og det benevnes som ytre kontroll (plassering). Verdien av forsterkningen består i hovedsak av hvor sterkt vi ønsker eller frykter resultatet vi forventer atferden vil produsere. Kontrollplassering er også avhengig av individets forsterkningshistorie og er generaliserte forventninger som er etablerte som en generell del av personligheten og anvendes på tvers av flere områder i livet. Banduras (1995) begrep selvkraft består av oppfattelsen av egne evner til å utføre et handlingsforløp, selvregulering og mestring av situasjoner, hendelser og endring i livet. Det er fire måter man kan utvikle selvkraft på; direkte erfaringer med å mestre, observasjon av sosiale modeller, verbale overtalelser, og gjennom vurderinger man gjør omkring egne emosjonelle tilstander.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Innlegg (Atom)