Personlighet handler om hvorfor mennesker er som de er, og defineres som et individs tendens til å føle, tenke og handle på bestemte måter. Det handler om hvilke individuelle forskjeller som finnes, men også om hva alle har til felles (Passer & Smith, 2004). Personligheten er et så vidt begrep at det vanskelig lar seg beskrive i en liten definisjon. I litteratur benyttes ofte begreper som personlighet, personlighetstrekk, identitet og selvet om hverandre uten klare definisjoner. Andre ganger sees de klart atskilt fra hverandre med innenfor hvert sitt kapittel. I løpet av historien har personlighetspsykologien prøvd å lage en syntese hvor man inkluderer forskjellige fenomener innenfor personligheten (Allport, 1937). Murray (1938) mente at psykologiens studieområde er personologi som tar hele personligheten med i betraktning, inkludert hele livshistorien til det enkelte mennesket. Ifølge et helhetlig eklektisk perspektiv beskrives personligheten ikke bare ved å studere enkelte utviklingsområder, men ved å inkludere alt det den psykologiske utviklingen består av som atferd, selvet, identitet, personlighetstrekk, emosjoner, persepsjon, hukommelse, relasjoner, variabler i miljøet og personens generelle kontekst. Mange forbinder personlighet med de fem store personlighetstrekkene i Fem Faktor Modellen åpenhet, samvittighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme. Ifølge McCrea & Costa (1995) er Fem Faktor Modellen en teori om personlighetstrekkene, og ikke en teori om hele personligheten. For å inkludere alle sidene ved personligheten kom de frem til Fem Faktor Teorien som blant annet består av grunnleggende tendenser (personlighetstrekk), ytre påvirkning (kontekst), biologisk grunnlag (evolusjon), tilpasningskarakteristikker (vaner, ferdigheter, holdninger og roller), selvbegreper (underkategori til tilpasningskarakteristikker) og objektiv biologi (atferd) (McCrea & Costa, 2008). Teorien forklarer hvordan trekk forblir stabile etter hvert som individer fortsetter å tilpasse seg i en verden i endring. Tilpasningskarakteristikkene kommer i mer eller mindre grad til uttrykk gjennom personlighetstrekkenes fasetter, og gjennom personens atferd. Ifølge McAdams (2008) må man for å kjenne til hele personligheten i tillegg til evolusjon, personlighetstrekk og tilpasningskarakteristikker også inkludere personens livshistorie. Ifølge McCrea & Costa (2008) er informasjon selektivt representert i selvforståelsen på måter som er i samsvar med personlighetstrekk og gir en opplevelse av sammenheng i personens liv. McAdams (1988: 2008) er enig i at menneskets selvoppfatning er selektiv ved at de konstruerer sammenhengende livshistorier som viser personens identitet. Tilpasningskarakteristikkene agens, intimitet, generativitet, emosjoner og strukturell kompleksitet viser seg som personens identitet innenfor livshistoriers kjernehendelser. Shiner & Tacket (2014) knytter psykiske vansker til personlighetstrekkene i fem faktor modellen og tilpasningskarakteristikkene tilknytning og emosjonsregulering. Ifølge McCrea & Costa (2008) kan endringer innenfor tilpasningskarakteristikkene agens og intimitetstemaer også innebære mistilpasning i forbindelse med en psykisk vanske. For å kunne ta med alle sidene ved personlighetsutviklingen må den beskrives ved hjelp av teoriene knyttet til temaet som studeres, og alle teoretiske perspektiver på psykologisk utvikling, som et psykodynamisk perspektiv, et atferdsanalytisk perspektiv et humanistisk perspektiv, et logisk konstruktivistisk perspektiv og et sosialkonstruktivistisk perspektiv (Murray, 1938: Reber & Reber, 2001: Passer & Smith, 2004: McCrae & Costa, 2008). Ifølge Morris (1979) er person - miljø - interaksjonen innenfor det sosialkognitive perspektivet ikke begrenset til en teoretisk retning, men er en felles møteplass hvor mange forskjellige teoretiske overbevisninger inkorporeres. Ifølge trekkteoretikeren Eysenck (1967) har et alternativ til interaksjonsperspektivet aldri eksistert. Ifølge Mishel & Shoda (2008) varierer et individs atferd fra en situasjon til en annen på en stabil måte, og det er mulig å forene stabile personlighetstrekk og dynamiske sosialkognitive prosesser innenfor en enhetlig ramme.
Bloggen bidrar til kunnskaper om psykologisk utvikling. Du kan lese artikler og se videoer som handler om psykologisk utvikling. Du kan også bestille boken Innadvent, kurs som bygger på denne boken, kurs om sosial tilbaketrekning eller andre tema tilpasset din problemstilling. Du kan også bestille en tolkning av livshistorien din. Ved å fortelle om hendelser i livshistorien din bidrar du til kunnskaper om psykologisk utvikling.
Livsstil
Det er vanlig å knytte helse til valg av livsstil. Livsstil kan handle om mange ting. For eksempel hvilket kosthold man har, om man velger å bruke kosttilskudd og andre velværeprodukter og om man lever et aktivt liv, trener og er sosial. I forbindelse med det sosiale liv benyttes ofte alkohol og mange koser seg med god mat og tar seg en røyk. I de tilfeller hvor man velger feil kosthold og man mangler vitaminer, spiser for lite, overdriver matinntak, alkohol- og nikotinforbruk, deltar for lite, eller for mye i sosiale sammenhenger, kan dette føre til livsstilssykdommer. Det kan handle om psykiske vansker, antisosiale handlinger som kriminalitet, underkontrollert atferd, eller det å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger og vise overkontrollert atferd. Menneskers personlighet kan ha betydning for valg av livsstil. Personlighet er et vidt begrep og omfatter medfødte genetiske disposisjoner, som personlighetstrekkene man finner i fem faktor modellen; 1. innadvendt og foretrekker å være inne og mye alene, eller om man er utadvendt og liker å være ute og omgi seg med mye mennesker, 2. samvittighetsfull; snill, flink og arbeidsom, 3. omgjengelig og viser omsorgsfullhet og tillitsfullhet, 4. åpen eller lukket i møte med nye mennesker og situasjoner, 5. nevrotisk og engstelig, eller rolig i møte med stress. I løpet av oppveksten vil temperamentet og miljøet virke sammen og forme personligheten. Personlighet omfatter også identiteten og den oppfattelsen man har av hvem man er; personlige verdier og valg man har gjort omkring hvordan man vil leve. Personlighet handler dermed også om selvkontroll i forhold til egen livsstil. Det handler om den kognitive utviklingen som former tanker som gjør at man kan ha kontroll over egne valg. Det handler også om den emosjonelle utviklingen knyttet til den forståelsen man har fått om egne og andres emosjoner som gjør at man får god emosjonsregulering. I barndommen dreier det seg mindre om egne valg av livsstil, men de erfaringene man får i barndommen vil likevel påvirke personlighetsutviklingen og valg av livsstil i løpet av livet. En for streng og overbeskyttende oppdragerstil kan føre til overkontrollert og sosialt tilbaketrukket atferd slik at man får manglende sosiale erfaringer, mens en indulgent oppdragerstil hvor barn blir oversett kan føre til underkontrollert atferd og til at man utsettes for fare. Gjennom oppdragelse prøver man å lære barn forskjellen mellom rett og galt, spise sundt, forstå hvordan andre og en selv har det, vise medfølelse og omsorg for andre og seg selv. Når barna kommer i ungdomsalderen er det mange som er bekymret for hvordan det skal gå med barna i forbindelse med festing og bruk av alkohol og andre rusmidler. Man er opptatt av å lære barna egenskaper som verdsettes i samfunnet; som å finne en egen identitet slik at de blir selvstendige personer, men også å finne en sosial identitet slik at de mestrer å leve i positive relasjoner til andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar